Hue er en av Vietnams mest interessante byer, særlig kjent for sin rolle som hovedstad under det tidligere keiserdømmet og for å ha vært åsted for et av de blodigste slagene under Vietnamkrigen. Hue har omtrent 340 000 innbyggere og ligger omtrent midt i Vietnam, et par timers kjøring nord for Da Nang og enda litt lenger fra Hoi An.

Byporten til gamlebyen (citadellet) i Hue

Hue deles i to av Parfymeelven som renner ut i Sørkinahavet like nedenfor byen. De fleste turistattraksjoner inne i byen ligger nord for elven mens et flertall av hoteller og restauranter ligger i den nyere bydelen på andre siden. Turister kommer essensielt for å besøke tre populære severdigheter: Gamlebyen (Citadellet) med Keiserbyen, keisergravene og Thien Mu pagoden i utkanten av Hue og krigsminner fra Vietnamkrigen i den gamle demilitariserte sonen (DMZ).

Thien Mu pagoden i bakgrunnen, Vietnams høyeste

Litt kjennskap til historien er nødvendig for å få fullt utbytte av Hues historiske og kulturelle severdigheter. Frem til begynnelsen av 1800-tallet hadde Vietnam stort sett vært splittet i forskjellige keiserdømmer som ofte var i krig med hverandre. I 1802 klarte imidlertid Nguyen-dynastiet fra sør å få kontroll over hele landet.  (At nesten alle vietnamesere heter Nguyen til etternavn har sammenheng med dette). Den første keiseren kalte seg Gia Long og flyttet hovedstaden til Hue hvor en stor fortifisert keiserby ble bygget opp. Utover 1800-tallet fikk imidlertid Frankrike gradvis større innflytelse og Vietnam endte til slutt opp som en fransk koloni med keiseren uten reell makt.

Mye interessant å se langs Parfymeelven i Hue

Etter andre verdenskrig ville mange vietnamesere kvitte seg med det franske styret. Under ledelse av Ho Chi Minh klarte kommunistene å ta makten i Nord-Vietnam og landet ble igjen delt.  Snart brøt det ut krig mellom nord og sør når kommunistene forsøkte å legge resten av Vietnam under seg. Med sin plassering nær den gamle “grensen” mellom Sør- og Nord-Vietnam, hadde Hue en viktig strategisk beliggenhet. Under det vietnamesiske nyttåret (Tet) i 1968 gikk Nord-Vietnam og Viet Cong til et overraskende storangrep på Sør-Vietnam (Tet-offensiven) og okkuperte blant annet Hue. Kommunistene satte umiddelbart i gang med å massakrere sivile “forrædere”, noe som fortsatte helt til USA fikk drevet dem ut fire uker senere. På grunn av de mange kulturminnene i byen var amerikanerne innledningsvis tilbakeholdne med bruk av tunge våpen. Men etter å ha tatt store tap gikk de til slutt mer hardhendt til verks, noe som dessverre førte til at store deler av byen ble ødelagt.

Gammelt amerikansk krigsmateriell finner man flere steder i og rundt Hue.

Gamlebyen ligger på nordsiden av elven og er omringet av en lang bymur med en vollgrav. Det meste på innsiden er helt vanlig bybegyggelse men av størst interesse for turister er restene av den gamle Keiserbyen, omgitt av en ny vollgrav og stor mur. Inngangsbilletten koster ca. 30 kroner og det finnes bare en inngang (helt i sør), men flere utganger. En rekke masete folk vil sannsynligvis prøve å styre deg bort fra billettkontoret for å selge guidet omvisning i Hue eller lignende.

Lite igjen av «Den forbudte byen» inne i Keiserbyen.

Mye av Keiserbyen ble altså dessverre ødelagt under slaget om Hue og kommunistene var i utgangspunktet ikke interessert i å restaurere minner fra keisertiden. Senere er de imidlertid kommet på bedre tanker og et stort restaurasjonsarbeid er både utført og pågår. I den viktigste delen av Keiserbyen, “Den forbudte by”, hvor bare keiseren med familie fikk slippe inn, har det dessverre foreløpig skjedd lite. Best bevart i Keiserbyen er en rekke templer og residenser for keiserfamilien i det sørvestlige hjørnet. Ellers inneholder området blant annet en fin hage og det kongelige teateret med daglige forestillinger. Litt overraskende er det relativt få turister som besøker Keiserbyen, så den er et behagelig sted å spasere rundt et par timer og se hva man kommer over.

Inne i Keiserbyen i Hue

Keiserne var typisk ikke veldig opptatt av folket men desto mer opptatt av seg selv. De fleste mente at de fortjente det aller beste, også etter sin død. Mange penger ble derfor brukt på deres gravsteder som typisk er store parkmessige områder med flere templer, palasser og andre bygninger. Keisergravene ligger ikke samlet men er lokalisert på forskjellige steder i utkanten av Hue, sør for Parfymeelven. Av totalt syv graver er det tre som er i god stand og som derfor er populære for turister å besøke.

Fra mausoleet til keiser Tu Duc

Den største keisergraven tilhører Tu Duc (død 1883) og har både et tempel- og et gravområde. Førstnevnte område har en liten innsjø og flere palasser og paviljonger og er et trivelig sted å spasere rundt. Khai Dinh (død 1925) har det minste men arkitektonisk flotteste gravstedet. Det ligger i en bratt fjellside med mange trapper og er flott dekorert med alle slags detaljer i forskjellige stilarter. Graven til Minh Mang (død 1841) er er en slags mellomting av gravene til Tu Duc og Khai Dinh. Den er mindre enn graven til Tu Duc men det er lagt stor vekt på symmetri slik at alle templene, paviljongene og palassene ligger langs en akse som leder mot selve gravkammeret (som man imidlertid ikke får komme inn til).

Mausoleet til keiser Khai Dinh

Keisergravene kan enklest besøkes på en guidet busstur. Alternativt kan man leie taxi, sykkel eller motorsykkel for å komme seg dit på egenhånd. (Vær klar over at det kan bli en tung sykkeltur siden det som oftest er varmt i Hue). Hvis man ikke har hastverk, så vil jeg anbefale å gjøre en dagstur ut av det og besøke gravene med dragebåt. Da får man nødvendigvis også med seg et cruise på Parfymeelven, noe som kan være både avslappende og interessant. Alle hoteller kan fikse et opplegg med dagstur for en billig penge (fra rundt 100 kroner), eller man kan selv gå ned til havna og forhandle med båtoperatørene (kan bli enda billigere). En båttur inkluderer normalt lunsj, skyss med motorsykkel fra elven til gravene, samt besøk i Thien Mu pagoden (den høyeste pagoden i Vietnam).

Minh Mang mausoleet

Selv uten større interesse for krigshistorie kan det være interessant å besøke området rundt den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam. Dette var ikke noen ordentlig grense men en såkalt demilitarisert sone (DMZ) hvor man i teorien var enige om ikke å krige. Det beste alternativet er å reise til området på en organisert dagstur eller i taxi med privat guide. Å gjøre det hele med offentlig transport fra Hue vil være et håpløst og tidkrevende prosjekt.

Krigskirkegård fra Vietnamkrigen

Typiske stopp på slike turer er blant annet diverse krigskirkegårder, restene av den amerikanske Khe Sanh militærbasen og et museum på den gamle grensen ved Ben Hai elven. Det definitive høydepunktet er imidlertid Vinh Moc tunnellene, en underjordisk landsby nær grensen, hvor vietnameserne gravde ut et stort nettverk av tunneller for å beskytte seg mot amerikanske bomber. Man hadde blant annet “sykehus” inne i tunnellene og flere barn ble født der nede.

Nede i Vinh Moc tunnelene

Alle hoteller i byen kan ordne et opplegg for en DMZ-tur med utgangspunkt i Hue. De mest omfattende bussturene starter veldig tidlig fra Hue (rundt 0600) og vender tilbake ved 1800-1900 tiden. Typisk pris er 60-100 kroner. Dersom man er veldig interessert i Vietnamkrigen vil jeg anbefale en privat omvisning i stedet. Selv om dette er litt dyrere, vil man selv kunne velge hvilke severdigheter man vil besøke og hvor lang tid man skal tilbringe der, samtidig som en privat guide kan gi betydelig bedre informasjon og kanskje også ha personlig erfaring fra krigen.

Den store flaggstangen rett utenfor Keiserbyen

De fleste hoteller og restauranter i Hue befinner seg på sørsiden av elven og det er følgelig her de fleste turister blir boende. Denne bydelen har ellers ikke så mange turistattraksjoner, men et fint sted er en park og elvepromenade hvor det på kvelden samler seg ganske mange boder / selgere. I gatene i nærheten er det stort utvalg av restauranter og barer, både med vietnamesisk og vestlig mat. Vær klar over at det generelt er relativt mye mas fra selgere, båt-, taxi- og motorsykkelsjåfører når man går rundt i Hue. Isolert sett er de ikke noe problem, men det er så mange av dem at man går fort lei.

Mausoleet til Khai Dinh

Hue kan besøkes hele året. På vinteren kan riktignok temperaturen innimellom falle ned mot 10 grader, men normalt er det stort sett varmt. Det er spesielt varmt i perioden juni-august og den verste regntiden er i perioden oktober-november.   Overnatting er generelt billig i Hue og det finnes mange hoteller å velge mellom. Fra 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, men dersom man ikke har høye krav til comfort kan man få enkle rom (gjerne uten aircondition) svært billig. Som ellers i Vietnam anbefaler jeg å sjekke anmeldelsene på Tripadvisor hvis man bestiller hotell på forhånd. Enkelte hoteller (og ikke nødvendigvis de dyreste) har som strategi å tilby så fantastisk service at de kommer i toppen der. Det bør man utnytte.

Den gamle «grensen» mellom Sør- og Nord-Vietnam

Hvis man er i Hanoi eller Ho Chi Minh byen kan man enten ta buss, tog eller fly til Hue. Det billigste er buss og tog som tar ca. 12-14 timer fra Hanoi og enda mer fra Ho Chi Minh byen.  Særlig bussreisen kan bli en ganske ukomfortabel reise.  Her finnes togtidene mellom Hanoi og Hue og her mellom Hue og Ho Chi Minh byen. Dersom man har dårlig tid er det klart best å ta fly til Da Nang og reise videre derfra til Hue. VietJet og JetStar har relativt billige flybilletter internt i Vietnam. Det går en shuttlebuss fra flyplassen direkte til Hue (se rutetider her) men det er relativt få daglige avganger. For 3-400 kroner kan man få transport med taxi fra flyplassen og rett til hotellet i Hue. Dette er nok enklest å bestille på forhånd via hotellet. Mange hoteller kan dessuten tilby transport for omtrent samme pris mellom Hue og Hoi An (på andre siden av Da Nang) med stopp på interessante steder langs veien (som går gjennom et meget pent landskap).

Park inne i Keiserbyen

Prøv deg frem med Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge og til Vietnam. Merk at det ofte kan det lønne seg å først fly til Bangkok og deretter ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre til Vietnam.

The post Hue, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Fjellet Sanqingshan i den kinesiske provinsen Jiangxi har noen av verdens mest spektakulære fjellformasjoner. Overalt ser man granittspirer som reiser seg opp mot himmelen, noen steder dekket med trær og annen vegetasjon som vokser på “umulige steder”. Til tider kan man oppleve en nesten magisk stemning dersom skydekket legger seg akkurat under fjelltoppene som dermed gir inntrykk av å reise seg opp fra skyene.

Mange topper på Sanqingshan

Sanqingshan er naturlig nok et flott sted å gå fjelltur og har dessuten fordelen av å foreløpig ikke være så veldig kjent (relativt sett) internt i Kina. Dette medfører (inntil videre) at man i større grad kan oppleve fred og ro enn på mer kjente fjell som Huangshan, hvor det generelt er langt flere støyende kinesere. For de som foretrekker uberørt natur kan det imidlertid komme som en nedtur at det er bygget trapper og stier som kan følges. På den annen side, uten disse menneskelige inngrepene ville det kun vært fjellklatrere som kunne utforsket Sanqingshan og Kinas andre berømte fjell.

Ingenting i veien med utsikten

Den høyeste toppen på Sanqingshan er på rundt 1820 meter, så det er ikke akkurat verdens høyeste fjell vi snakker om. Til gjengjeld har fjellkjeden veldig mange topper og som alltid har kineserne vært ute og gitt dem fantasifulle navn. For eksempel kan man oppleve “Oriental gudinne”, “Gigantisk boa-slange”, “Tusen topper som kjemper om å være best” og “Tre drager som skynder seg mot sjøen”. Ikke alle navnene er like håpløse og spesielt “Gigantisk boa-slange” passer meget bra. Det skal forøvrig være høy biodiversitet i området med over 2000 forskjellige planter og hundrevis av dyrearter. Men strengt tatt skal man ha flaks for å se mye annet enn ekorn.

Gigantisk boa-slange på Sanqingshan

Sanqingshan dreier seg ikke bare om vakker natur men har også en religiøs betydning i taoismen (også kalt daoismen). Taoismen er en religion/filosofi som stammer fra Kina og er vanskelig å få tak på uten å gjennomføre detaljstudier (og kanskje ikke en gang da). Målet med livet skal være å oppnå harmoni med Tao, et begrep som ikke kan forklares med ord. Navnet Sanqingshan betyr  “de tre renes fjell” og henspiller på de tre fjelltoppene Yujing, Yushui og Yuhua som skal symbolisere taoismens tre høyeste guddommer. Nå må det imidlertid sies at man egentlig ikke ser så veldig mye til taoismen oppe på fjellet. Det ene taoistiske tempelet som finnes ligger slik at man må gå en liten omvei for å komme dit.

Taoistisk tempel på Sanqingshan

Man trenger ikke være i spesielt god form for å utforske Sanqingshan, men det kan være en fordel å ikke ha høydeskrekk. Noen steder er gangstiene nemlig bygget i betong på utsiden av den stupbratte fjellsiden og med flere hundre meter rett ned kan det være nervepirrende for noen og enhver. Imidlertid er ikke alle stiene slik, så selv folk med angst for høyder kan utforske store områder uten problemer. Sanqingshan er ikke større enn at man på en lang dag rekker å få sett det aller meste. Fjellet er relativt oversiktlig og lett å finne frem på selv om kartene og skiltene som finnes ikke er veldig gode.

Ikke noe sted for folk med høydeskrekk

Det finnes to ankomstpunkter til Sanqingshan, enten fra øst eller fra sør. Fra begge steder går det gondolbane opp til nettverket av turstier oppe i fjellet. Fra sør går det også en gangsti, men unntatt for treningsformål har det liten hensikt å spasere opp da landskapet ikke blir videre spektakulært før nær toppen. I alle tilfeller må man betale ca 150 kroner i inngangsbillett til fjellet (gondolbanen koster ekstra). Det er lurt å ta med niste hvis man har tenkt å tilbringe hele dagen i fjellet for unntatt i nærheten av gondolbanene er det begrenset med spisemuligheter.

Spesielle fjellformasjoner overalt

Hvis man ønsker å tilbringe flere dager på Sanqingshan så finnes det mange overnattingsalternativer, enten oppe på fjellet eller nede rundt gondolbanene. Å bo nede er betydelig billigere og man har større utvalg av restauranter og ting å bedrive på kvelden. Til gjengjeld må man betale inngangsbillett og gondolbanen hver dag. Det er også mulig å besøke fjellet på dagsturer fra byen Yushan, men dette er en typisk generisk kinesisk by uten så veldig mye interessant for turister og det tar rundt halvannen time med buss opp til gondolbanene.

Den behagelige måten å oppleve Sanqingshan på

Sanqingshan kan besøkes hele året. På sommeren er dagtemperaturen normalt rundt 20 grader, mens på vinteren kan temperaturen krype under null. På høsten har man størst sjanse for å unngå regn. Dersom det er meldt regn, tåke og dårlig sikt hele dagen er det strengt tatt liten vits i å besøke fjellet. Men, litt morgentåke bør ikke være grunn til bekymring. Som i alle fjell kan værsituasjonen endre seg veldig fort og plutselig har tåken lettet.

Enda flere fjellformasjoner

Sanqingshan ligger i Jiangxi provinsen rundt 500 kilometer sørvest for Shanghai. For å komme til Sanqingshan må man først ta seg til byen Yushan og derfra ta buss opp i fjellet. Fra Shanghai går det tog til Yushan men dette er ikke hurtigtog så reisen tar opp til 7-8 timer. Det kan være mer praktisk å ta ett av D-togene (Kinas nest raskeste) til nabobyen Shangrao (4-5 timer, 4 daglige tog) og buss eller lokaltog derfra til Yushan. Sjekk togtider her. Det enkleste er antagelig å ta buss fra Shanghai til Yushan, noe som tar rundt 5-6 timer.  Søk ellers på Skyscanner,  Finn,  Kayak,  Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge til Kina.

The post Fjelltur på Sanqingshan, Kina appeared first on Reisemagazinet.

Sol-Måne innsjøen er Taiwans største innsjø og et av landets vakreste naturområder. Den har en omkrets på rundt 29 kilometer og ligger omtrent midt på Taiwan, ca to timers kjøring fra storbyen Taichung. Navnet skal den ha fått fordi den østlige delen av innsjøen angivelig ligner på solen mens den vestlige skal ligne på en halvmåne (kineserne liker som kjent å pønske ut fantasifulle navn).

Utsikt over Sol-Måne innsjøen

Sol-Måne innsjøen er ikke så kjent utenfor Taiwan men er et populært reisemål for taiwanesere som først og fremst har fokus på rekreasjon og å komme seg vekk fra det urbane miljøet de lever i til daglig. Den vakre naturen med skogdekkede fjell rundt innsjøen gir gode muligheter for dette, samtidig som det finnes forskjellige kulturelle severdigheter og en rekke sportslige aktiviteter man kan ta del i.

Gangpromenade langs innsjøen.

Innsjøen er dessuten hjemstedet for Thaofolket, en liten etnisk minoritet på Taiwan (mindre enn 500 medlemmer). Disse har riktignok i all hovedsak forlatt sine gamle tradisjoner og jobber stort sett alle i turistindustrien. Imidlertid har de ennå sin religion med dyrking av åndene til forfedrene sine. Åndene skal holde til på den lille øya Lalu ute i innsjøen og denne anses derfor som hellig og er forbudt område for turister.

Thao folket underholder

Turistsenteret ved Sol-Måne innsjøen er det lille tettstedet Shuishe på den nordlige bredden. Selve byen er ikke noe spesielt interessant, men mange turister kommer uansett innom her siden den er endestasjonen for busser fra Taichung. Her kan man få turistinformasjon og det finnes mange suvenirbutikker, restauranter og hoteller. I landsbyen Itashao, Thaofolkets hjemsted, lenger øst, har man mye av det samme men i mindre skala.

Shuishe er ikke noe spesielt trivelig.

Av kulturelle severdigheter er det først og fremst templene rundt innsjøen som er interessante. Mange av templene har en flott beliggenhet oppe i fjellsiden med tilsvarende god utsikt. Det største er Wenwu-tempelet fra 1938 (og utvidet i 1969) som er en erstatning for to templer som ble oversvømt etter at byggingen av en demning på 1930-tallet økte vannstanden. Tempelet brukes faktisk både til taoisme og konfusianisme. En annen bygning verd å se er Ci-En pagoden som president Chiang Kai-Shek bygget til ære for sin mor i 1971.

Wenwu-tempelet

Nær Itashao finnes en lang gondolbane (nesten 2 kilometer) som går opp i fjellsiden til “Formosan Aboriginal Cultural Village”. Dette er en slags blanding av fornøyelsespark, etnografisk museum for Thaofolkets kultur og europeisk hage. Mange tar gondolbanen frem og tilbake kun for å oppleve utsikten over innsjøen. Det finnes også en rekke andre parker i nærheten, blant annet en fuglepark, en sommerfuglpark og en påfuglpark.

Utsikt fra gondolbanen (foto av Ee Shawn / Flickr)

Hvordan man bør tilbringe tiden sin ved Sol-Måne innsjøen avhenger selvsagt av interesser og hvor lang tid man har til rådighet. Besøkende på dagstur vil typisk ta båt på kryss og tvers av innsjøen, spasere litt rundt på de forskjellige stoppene, besøke et par templer og ta gondolbanen tur-retur for ekstra god utsikt. Man kan også ta turistbusser (hop-on hop-off) rundt til forskjellige steder av interesse. Det offisielle nettstedet har en full oversikt over attraksjoner og severdigheter. Ikke alle er like interessante, men kan være trivelig å stikke innom hvis man tilbringer lengre tid ved innsjøen.

Utsikt i nærheten av Shuishe

Turgåere har en rekke muligheter for vandreturer av forskjellig lengde rundt Sol-Måne innsjøen. Mange nøyer seg med å spasere rundt på promenadene som går langs deler av innsjøen og se ut over landskapet. Flere steder er det dessuten laget andre små turstier, gjerne med plakater som gir informasjon om områdets flora og fauna. Lengre vandrestier går oppover i fjellene, blant annet en 8-timers rundtur opp til Mt. Shuishe og en 3-timers tur opp på Mt. Maolan. Turistkontoret kan hjelpe med nærmere informasjon og kart.

Utsikt fra øst over Sol-Måne innsjøen

Et alternativ til turgåing er å leie sykkel og sykle rundt i området, for eksempel rundt innsjøen. Det må sies at ikke hele strekningen er spesielt tilrettelagt for syklister, og særlig mellom Shuishe og Wenwu tempelet må man dele veien med et stort antall turistbusser. Deretter blir det  imidlertid mindre trafikkert og etterhvert finnes det faktisk en egen dedikert sykkelsti med diverse infoplakater om kultur og natur. Veien går litt opp- og nedover men hvis man er i normal form bør det ikke være noe problem å sykle helt rundt.

Sykkelsti rundt Sol-Måne innsjøen

Sol-Måne innsjøen ligger på 748 meters høyde og har et behagelig klima året rundt. Særlig på sommeren, hvor det kan være veldig varmt nede ved kysten, er innsjøen et behagelig tilfluktssted. En spesielt god tid å besøke skal være under blomstringen av kirsebærtrærne i februar og mars. Da avholdes det også en stor kirsebærfestival i fornøyelsesparken.

Skumring ved innsjøen. Legg merke til den hellige Lalu øya midt i vannet. (Foto av Martin Chen / Flickr)

Hotellene ved innsjøen kan være relativt dyre på de mest populære tidspunktene. I helgene vil det være vanskelig å finne noe brukbart til under 500 kroner, mens det er billigere på ukedager. Hvis man ikke har høye krav til komfort finnes det campingplasser hvor man kan slå opp telt for ca. 100 kroner dagen. Et alternativ er å basere seg i Taichung og besøke innsjøen på dagstur. Det er greie bussforbindelser fra Taichung til innsjøen med avgang minst en gang i timen og reisetid på rundt to timer. Med høyhastighetstoget er det faktisk også mulig å besøke Sol-Måne innsjøen på en dagstur fra hovedstaden Taipei, men det blir en lang dag med mye reising og er ikke noe jeg anbefaler. (Bussen fra Taichung stopper ved høyhastighetstogstasjonen som ligger langt utenfor sentrum av Taichung, så det er lett å bytte fra tog til buss).

The post Sol-Måne innsjøen, Taiwan appeared first on Reisemagazinet.

Brugge er en av Europas aller vakreste og best bevarte middelalderbyer. Med sine kanaler, middelalderarkitektur og brostensbelagte gater er byen en fornøyelse å utforske. Riktignok er mange av husene ikke originale (kanskje til og med bygget på 1900-tallet), men alt er uansett gjort på en stilren måte, så det er ganske fortjent at Brugge er en av Belgias største turistattraksjoner.

Markt i Brugge

Brugge ligger nordvest i Belgia, nesten ute ved kysten. Med rundt 120 000 innbyggere er Brugge den største byen i den flamsktalende provinsen Vest-Flandern. Rundt 20 000 av innbyggerne bor i den historiske gamlebyen, som altså er ganske stor. Historisk har Brugge mye til felles med Gent litt lenger øst i landet. Begge byene ble opprinnelig velstående på grunn av en stor tekstilindustri, men for Brugge tok lykken slutt på 1500-tallet da kanalen ut til sjøen mudret igjen og varene ikke kunne fraktes ut. Etter dette flyttet mye av handelen seg til Antwerpen og på 1800-tallet var Brugge blitt en irrelevant by med en nedgang i folketallet på 75%.

Pent langs kanalene i Brugge

Den økonomiske tilbakegangen skulle ironisk nok føre til et oppsving for Brugge som turistdestinasjon. Utover 1800-tallet ble nemlig rike eruropeere fascinert av byen som knapt hadde forandret seg siden middelalderen. Brugge var dessuten heldig som unnslapp skader under første og andre verdenskrig. I dag er turisme den klart viktigste industrien for Brugge og mye av inntektene har systematisk blitt brukt til å renovere flere gamle middelalderbygninger og promotere byen.

Flotte hus på markedsplassen i Brugge

Brugge har egentlig ingen ekstreme severdigheter men helheten er uansett utrolig flott. Den beste måten å oppleve Brugge vil for mange være å spasere litt tilfeldig rundt i gamlebyen for å se hva som dukker opp. Store deler av gamlebyen innenfor bymuren er dessuten bilfri, men det finnes nok av hestedrosjer som kjører folk rundt. Et annet alternativ er å reise rundt med kanalbåt. Det går guidede båtturer hele tiden.

Mange fine plasser i Brugge

På sin vandring vil man før eller siden ganske sikkert komme innom sentrum av gamlebyen bestående de to store plassene Markt og Burg. Mest iøynefallende på Markt (markedsplassen) er nok det høye klokketårnet Belfort fra 1200-tallet når byen var på sitt mektigste. Tårnet er kanskje det viktigste symbolet på Brugge og står på Unescos verdensarvliste. For 8 euro kan man (vanligvis sammen med mange andre – lang kø i høysesongen!) klatre opp en smal trapp i tårnet for å få fin utsikt over Brugge og samtidig ta en titt på de totalt 48 klokkene. Markt domineres ellers av den store bygningen til provinsdomstolen og en rekke uterestauranter.

Utsikt til klokketårnet Belfort

Rett ved siden av Markt ligger plassen Burg som er Brugges administrative sentrum og domineres av det store gotiske rådhuset fra 1376, forøvrig Belgias eldste. Plassen er en blanding av stilarter for på siden av rådhuset står sorenskriverkontoret i renessansestil. Aller viktigst på Burg er allikevel katedralen Det hellige blods basilika. Det er egentlig ikke store katedralen men innendørs finnes en beholder med et tøystykke som angivelig skal inneholde noen dråper av blodet til Jesus (derav navnet på katedralen). Hver Kristi Himmelfartsdag har man en parade hvor dette relikviet bæres gjennom gatene i Brugge.

Utenfor den hellige blods basilika

En annen viktig kirke er “Vår kjære frue kirken”, en av de høyeste mursteinsbygninger i verden, men mest kjent på grunn av Michelangelos marmorstatue “Madonna med barn”. Ved siden av kirken ligger det gamle Sint-Jans hospitalet som nå er konferansesenter og delvis kunstmuseum. Kunstinteresserte kan ellers glede seg over Groeningemuseet som stiller ut en rekke kunstverkere fra flamske og belgiske malere, særlig fra storhetstiden på 14-1500 tallet.

Gate i Brugge

Som mange andre belgiske og nederlandske byer har også Brugge en Begijnhof. Begijnerne var en religiøs bevegelse for kvinner i middelalderen. Disse bodde sammen i en begijnhof, omtrent som i et kloster, men ikke under fullt så strenge regler. Begijnerne har forlatt Brugges begijnhof som nå beboes av benediktinernonner, men bygningene er fremdels de samme. Den befinner seg litt utenfor sentrum og består av hvite bygninger som ligger rundt en gressplen. Selv om det kan være mange turister innom så fremstår stedet som en fredelig og rolig oase. Mange svaner går rundt og området er særlig fint på våren når påskeliljene blomstrer. Et av husene fungerer som museum og er åpent for publikum.

Brugges Begijnhof

Som man forventer av en populær turistby er Brugge full av cafeer, restauranter og barer. De belgiske spesialitetene øl, pommes frites, sjokolade og vafler kan man få overalt. Dersom man ønsker å vite mer om disse delikatessene har man kommet til riktig by for Brugge har både ølmuseum, sjokolademuseum og pommes frites museum! I familiebryggeriet Brouwerij de Halve Maan kan man oppleve ølbryggeprosessen på nært hold. De har guidede turer hver time og til slutt får man selvsagt smake på ølet. Fra taket av bryggeriet har man dessuten flott utsikt over Brugge. I sjokolademuseet Choco-Story får man en oversikt over sjokoladens historie og hvordan sjokolade lages og Frietmuseum gir det samme for poteten.

Belgiske vafler er lett å få finne i Brugge

Hotellprisene i Brugge er relativt høye sammenlignet med Belgia forøvrig. I høysesongen (juli og august) er det ekstra dyrt og det kan være vanskelig å finne ledige rom. Byen kan imidlertid  enkelt besøkes på dagstur med tog fra Antwerpen eller Brussel. Togtiden er rundt en time fra Brussel og 1 time og 20 minutter fra Antwerpen, med ganske hyppige togavganger. Sjekk ruteplanleggeren til den belgiske jernbanen for nøyaktige togtider.

Kanalturer er populært i Brugge

For å komme til Brugge fra Norge er det mest naturlig å fly til Brussel og ta tog derfra. Det er gode flyforbindelser mellom Brussel og Norge. Ryanair er normalt billigst med flygninger fra Rygge til Charleroi, som ligger i feil retning fra Brugge og ca. 1 time med tog fra Brussel. For helgeturer har imidlertid SAS ofte ganske gode priser. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Brugge, Belgia appeared first on Reisemagazinet.

Bogotá er Colombias hovedstad og med sine rundt 7 millioner innbyggere er den også en av Sør-Amerikas største byer. Strengt tatt er den ikke verdens triveligste by men dens posisjon som landets kulturelle, industrielle og økonomiske sentrum, kombinert med en del interessante attraksjoner, gjør det verd å tilbringe minst et par dager i Bogotá hvis man først er i Colombia.

Plaza de Bolivar i Bogota

Bogotá ligger på en høyslette i hele 2625 meters høyde over havet. Byen strekker seg ganske langt i nord-sør retning mens i øst er den begrenset av en av fjellkjedene i Andesfjellene. Fjellkjeden er synlig fra nesten overalt i byen, noe som gjør det veldig enkelt å orientere seg i Bogotá. Byen preges ellers av store sosiale forskjeller med relativt velstående bydeler i nord og fattige områder i sør.

Utsikt over Bogota fra Monserrate (foto av Luis Jou Garcia / Flickr)

Det bodde rundt en halv million innfødte på høysletten, særlig fra en relativt utviklet stamme kalt Muisca, da en spansk ekspedisjon ankom på 1500-tallet. For å kolonisere området grunnla spanjolene Bogotá i 1538, opprinnelig under navnet Santa Fe de Bogotá. Først kort tid etter uavhengigheten fra Spania i 1819 forenklet man navnet til bare Bogotá. Byen ble hovedstaden i Gran Colombia, en kortlivet statskonstruksjon som omfattet dagens Colombia, Ecuador, Venezuela og Panama.

Fargerike gater i La Candelaria

De fleste av Bogotás severdigheter befinner seg i gamlebyen La Candelaria, den historiske bydelen som ble grunnlagt av spanjolene. Området har flere universiteter, biblioteker, kirker og museer. Her er det lave fargerike hus i spansk arkitektur og generelt ganske pent selv om bydelen, i likhet med resten av Bogotá, skjemmes av mye stygg graffiti. La Candelaria er et fint sted å spasere rundt og på dagtid skal det være helt trygt. Om natten er det sannsynligvis mer risikabelt.

Deler av La Candelaria gir en småbyfølelse

Sentrum av Bogotá er den store Plaza de Bolivar, en åpen plass som domineres av Bogotás største katedral, Catedral Primada. Den nåværende bygningen stod ferdig i 1823 etter at tre tidligere kirker hadde blitt ødelagt av forskjellige årsaker. Plassen preges alltid av mye folkeliv (for ikke å snakke om dueliv). Herfra strekker La Candelaria seg østover i skråningen opp mot fjellet, mens en rekke offentlige bygninger, blant annet Presidentpalasset Casa de Nariño, Kongressen og Høyesterett ligger rett rundt plassen. Det er mulig å komme inn i presidentpalasset men man må reservere seg på internett først.

Fjellkjeden er synlig fra nesten overalt i Bogota

Bogotá største severdighet er utvilsomt Gullmuseet, Museo del Oro, som man ikke finner maken til noe annet sted i verden. Før spanjolenes ankomst hadde de innfødte en rik tradisjon med bruk av gull til kunst og dekorasjon. Spanjolene ble sjokkerte over hvordan de innfødte brukte store mengder gull uten å ha noen anelse om verdien, og dette gav opphav til myten om El Dorado, en hemmelig by laget av gull inne i jungelen. På Gullmuseet får man vite det meste som er verd å vite om gull fra forskjellige perspektiver og det er utstilt en stor mengde gullobjekter laget av forskjellige stammer. Totalt skal museet ha over 55000 objekter i samlingen sin, men av plasshensyn er bare 6000 er utstilt til enhver tid.

Ett av mange gullsmykker på Gullmuseet i Bogota

Kunstinteresserte vil utvilsomt sette pris på Museo Botero, hvor malerier og skulpturer av den colombianske kunstneren Fernando Botero og andre kjente kunstnere (Picasso etc) vises frem. Få nordmenn vil ha hørt om Botero, men verkene hans er utstilt over hele verden og er såpass spesielle at man umiddelbart ser hvem som har laget dem. Typisk fremstiller han mennesker med veldig “runde” overdrevne former. Inngang er dessuten helt gratis, så selv folk uten kunstinteresse har ingenting å tape på å gi museet en sjanse.

Fernando Boteros tolkning av Mona Lisa (Foto av Jack Zalium / Flickr)

Et annet gratis museum er Politimuseet. Det høres kanskje ikke altfor spennende ut, men er faktisk riktig interessant og gir et godt innblikk i Colombias voldelige historie. Alle besøkende får en privat guidet omvisning av vernepliktige soldater(!) og dersom man snakker spansk eller får en guide som kan brukbart engelsk (ikke alle kan det), så er det mye å lære. Blant annet har de en egen utstilling om den beryktede narkobaronen Pablo Escobar. Fra taket har man dessuten flott utsikt over La Candelaria.

Utsikt over La Candelaria fra taket av Politimuseet

Nesten overalt i Bogotá har man utsikt til toppen av fjellet Cerro de Monserrate hvor det ligger en kirke. På en dag med fint vær anbefales det sterkt å besøke toppen. Selve kirken er riktignok ikke spesielt spektakulær, bare fra 1917 (etter at en tidligere hadde blitt ødelagt i jordskjelv), men allikevel et viktig pilgrimsmål på grunn av en Jesus-statue som angivelig skal kunne utrette mirakler. Det går både gondolbane og funikular opp til toppen eller man kan gjøre som pilegrimene og gå til fots. På grunn av en del tidligere problemer med ran og overfall er det imidlertid litt uklart hvor trygt det er å ferdes langs stien til toppen. På søndager er mange pilegrimer ute og går og da skal turen i hvert fall være uproblematisk. Merk at uten akklimatisering kan gåturen i seg selv bli tøffere enn forventet da kirken ligger på hele 3152 meters høyde.

Kirken på toppen av Monserrate

Hele Colombia har et frynsete rykte sikkerhetsmessig og kanskje særlig Bogotá. Folks inntrykk er imidlertid mye basert på tilstanden for 10-15 år siden og sikkerhetssituasjonen har forbedret seg drastisk etter at den høyreorienterte presidenten Álvaro Uribe kom til makten i 2002. Drapsraten har for eksempel gått ned med 80% fra 1993 til 2013 og Bogotá er i dag blant de tryggeste storbyene i Sør-Amerika. Når det er sagt, så er drapsraten fremdeles minst 25 ganger høyere enn i Norge (16.7 drap pr. 100 000 innbyggere i 2013). Mye av kriminaliteten foregår imidlertid i slummen langt borte typiske turistområder. I sentrum og La Candelaria er det dessuten ekstremt mange politifolk i gatene på dagtid så det bør det ikke være noe problem å bevege seg rundt helt normalt. I de rike nordlige bydelene kan man til og med gå ubekymret rundt på kveldstid. For å redusere risikoen for ran ytterligere kan det være lurt å oppføre seg litt diskret. Sannsynligvis kan alle se at man er turist uansett, men å ha et dyrt speilreflekskamera dinglende rundt halsen hele tiden vil tiltrekke unødvendig oppmerksomhet.

Bogota har mye stygg graffiti, men også noen verk av høy kvalitet.

Utenfor La Candelaria (og de mer velstående boligområdene i nord) er derfor ikke Bogotá noen typisk by hvor turister anbefales å spasere tilfeldig rundt. Uten lokalkunnskap risikerer man fort å ende opp i et mindre trygt område. En trygg måte å få oversikt over hele Bogotá er å ta den daglige guidede sykkelturen til Bogotá Bike Tours (pris ca. 100 kroner). Den varer i hele 5-6 timer og går rundt til de viktigste severdighetene utenfor La Candelaria, inkludert et par områder man neppe uten videre bør oppsøke på egen hånd. Blant annet er man innom tyrefekterarenaen Plaza de Toros de Santamaria, hovedkirkegården hvor mange berømte er gravlagt og bydelen Santa Fe med det største “Red light district” i Bogotá. Hvis man ønsker å utforske slummen i Bogotá, kan dette gjøres helt trygt ved å klikke seg inn på et tilfeldig område sør for sentrum i Google Streetview. De har kartlagt nesten hele byen.

Den gule La Candelaria katedralen

Colombia er et nokså progressivt land til å være i Sør-Amerika. Blant annet er prostitusjon helt lovlig og det finnes flere såkalte “toleransesoner” hvor man kan kjøpe sex, både av jenter og transseksuelle. Den viktigste toleransesonen er i bydelen Santa Fe nær sentrum, men området er veldig forfallent og har ikke mye sjarm. På dagtid er stedet relativt livlig og med betydelig tilstedeværelse av politi, men etter mørkets frembrudd bør man nok være ekstremt forsiktig der. Imidlertid sies prisnivået å være fra 50 norske kroner og oppover, så interesserte kan glede seg over at eventuelle “brudd” på den norske sexkjøpsloven (som også gjelder i utlandet – nei, det er ikke en spøk!) blir nesten neglisjerbare.

Innendørs marked i Bogota

Bogotá er ikke kjent for sitt flotte klima, snarere tvertimot. På grunn av den høye beliggenheten er det aldri spesielt varmt i Bogotá. Stort sett hver dag er temperaturen 15-20 grader på dagtid med relativt kjølige kvelder. Høyest målte temperatur noensinne er bare 26 grader. I tillegg får byen veldig mye regn. I den verste regntiden (april-mai, september-november) kommer det regn nesten hver dag, dog ikke enorme mengder og normalt ikke kontinuerlig regn. Selv utenfor regntiden, kan man forvente regn hver tredje dag i gjennomsnitt. En annen konsekvens av den tynne luften i Bogotá er at man i begynnelsen blir andpusten av selv den minste anstrengelse.

Frukt har man mye av i Bogota og Colombia generelt

Det er veldig enkelt å komme seg rundt i Bogotá med offentlig transport. Det finnes riktignok ingen metro men byen har et system med ekspressbusser som kalles for Transmilenio og fungerer nesten på samme måte. Rutene betjenes av lange leddbusser med egne bussfiler og holdeplassene har sperringer for å komme inn. En billett koster rundt 4-5 norske kroner og rutenettet er relativt lett å finne ut av. Systemet fungerer bra men like effektivt som et metrosystem er det ikke. I rushtiden er bussene så mange at de blir stående i kø selv om de har hele veien for seg selv og det blir også en del venting ved kryssende veier.

Transmilenio bussnettet dekker store deler av Bogota.

Bogotá er ellers full av billige taxier som utgjør et godt alternativ til trengselen på Transmilenio. En tur vil sjelden koste mer enn 30-40 kroner, hvis man ikke skal krysse hele byen. Eneste potensielle problem med taxiene er at det har vært enkelte tilfeller med kidnapping av vestlige turister. Det er ingen grunn til å bli fullstendig paranoid, men hvis man skal være helt trygg kan man bestille taxi istedenfor å finne en på gata. Dette kan gjøres helt uten spanskkunnskaper ved å benytte den glimrende og gratis smarttelefon-appen Tappsi til å bestille. Last ned Tappsi på forhånd (Android, iPhone) og gjennomfør en meget enkel registreringsprosess (trenger ikke oppgi kortnummer). Ved behov for taxi, så finner Tappsi aktuell posisjon med GPS, og man trenger bare å trykke på en knapp for å bekrefte bestilllingen. Deretter kommer nesten umiddelbart beskjed om at en taxi er på vei, nummerskilt og navn på sjåføren, samt en tosifret kode som må oppgis for at sjåføren skal få startet taksameteret. Normalt er taxien der innen 1-2 minutter. Ulempen er at dette koster litt penger uten lokalt simkort med datatrafikk inkludert eller tilgang til wifi. Tappsi fungerer forøvrig i alle Colombias storbyer.

Ganske landlig utenfor kirken på Monserrate

Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Colombia. Ofte må man via både Europa og USA for å komme frem til Bogotá. Normalt er flybillettene ikke spesielt billige heller. Hvis man finner en flybillett nede i 5-6000 kroner bør man være meget fornøyd. Søk på Skyscanner,  Momondo,  Finn  eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Bogotá, Colombia appeared first on Reisemagazinet.

Sighisoara er en av de aller best bevarte middelalderbyene i hele Europa. Den befinner seg i provinsen Transilvania, omtrent midt i Romania, og med sine brosteinsbelagte gater, flotte og fargerike bygninger, gamle kirker og befestet gamleby er byen en fornøyelse å utforske.

Sighisoara med klokketårnet i bakgrunnen

I likhet med en rekke andre byer i området, har Sighisoara en ganske spesiell bakgrunn. Den ble nemlig opprettet av tyske innvandrere (særlig håndverkere og handelsmenn) som på 1100-tallet ble invitert ned av kongen av Ungarn. Årsaken var at kongen ønsket hjelp til å befeste utkanten av territoriet sitt mot ottomanerne. Tyskernes harde arbeid gjorde at byen ble ganske velstående noe som gav dem mulighet til å befeste byen og reise en rekke flotte byggverk. Sighisoara har i dag rundt 26000 innbyggere, men bare en håndfull av disse er etniske “tyskere”. Imidlertid finnes det en relativt stor ungarsktalende minoritet som ellers i Transilvania.

Fargerike hus i gamlebyen

Ved ankomst til Sighisoara skjønner man fort at gamlebyen var relativt godt beskyttet med sin plassering på en bakketopp og omsluttet av en bymur på nesten en kilometer. Med sine mange tårn ser Sighisoara fremdeles akkurat ut som man forventer av en middelalderby, selv om det nå bare er 9 tårn igjen av de 14 opprinnelige. For turister er gamlebyen (citadellet) det mest interessante i Sighisoara, selv om deler av området utenfor bymuren også er ganske fint. Det finnes en rekke museer i byen men ingen av disse er i verdensklasse og for de fleste turister er høydepunktet å bare spasere rundt i gatene og utforske byen.

På torget i Sighisoara

Klokketårnet fra 1300-tallet som man passerer under ved hovedinngangen til gamlebyen, er imidlertid verd å avlegge et besøk. Det er det klart mest fotogene av de gjenværende tårnene og man bør særlig legge merke til de malte trefigurene som blant annet indikerer ukedag. Inne i klokketårnet er et lite historisk museum over 7 etasjer med en del utstilte artifakter. Turister vil er sannsynligvis ha størst glede av utsikten over byen øverst i tårnet, men museet har også en modell av Sighisoara i middelalderen som er morsom å sammenligne med dagens by. I tillegg kan man se trefigurene i klokken bakfra og observere urverket når klokken slår.

Sighisoara utenfor gamlebyen sett fra klokketårnet

Transilvania har blitt verdensberømt på grunn av Bram Stokers roman Dracula (en bok som alle har hørt om, men som nesten ingen har lest). Inspirasjonen for den fiktive romanfiguren skal ha vært  Vlad Tepes, en usedvanlig brutal transilvansk fyrste som kjempet mot tyrkerne. Han ble spesielt kjent for å spidde sine motstandere levende. Vlad Tepes skal stamme fra nettopp Sighisoara og det finnes i dag en restaurant (Casa Dracula) i huset hvor han angivelig ble født.

Vlad Tepes skal ha blitt født i Sighisoara

Sighisoara har selvsagt flere kirker som kan være verd å ta en titt på. Klosterkirken i gotisk stil ligger i nærheten av Klokketårnet, mens på helt på toppen av bakken finnes den gotiske Bergkirken fra 1300-tallet med en tilhørende tysk kirkegård. Inni kirken er det flere altere fra andre tyske kirker i nærheten som ikke lenger er i bruk på grunn av for få tyske innbyggere. Det går forøvrig en ganske spesiell tildekket trapp opp til Bergkirken. Ved elvebredden utenfor gamlebyen ligger dessuten den store St. Treime ortodokse kirken.

Nedenfor inngangen til gamlebyen

Sighisoara er nokså liten og man kan se det meste av byen på et par timer. Men det er også fullt mulig å tilbringe flere dager for å besøke noen av museene og utforske byen nærmere. Byen er dessuten en flott base for å besøke andre attraksjoner i nærheten, for eksempel andre “tyske” byer som Brasov eller Sibiu. Det finnes et stort antall hoteller i Sighisoara så bortsett fra under middelalderfestivalen i juli vil det aldri være noe problem å finne et sted å sove. Hotellene gir generelt god valuta for pengene og man får bra standard for 2-300 kroner. En fordel ved å overnatte er at mange turistgrupper kommer innom byen på dagtid i turistsesongen så på kvelden er atmosfæren ganske annerledes. Som i turistbyer flest er det heller ingen mangel på restauranter, cafeer og barer i Sighisoara.

Nok av suvenirer å få kjøpt i Sighisoara

Mange turister baserer seg i Brasov og besøker Sighisoara på dagstur, noe som også går helt fint, enten med buss eller tog. Buss er helt klart mest praktisk med avganger omtrent hver time og reisetid to timer. Tog er også mulig men har færre avganger og tar opp mot tre timer. Sjekk avgangstidene her. For å komme fra Norge til Romania er det mest praktisk å fly med Wizzair fra Torp til Bucuresti. De har avganger to dager i uken og billettene kan ofte være svært rimelige. Man kan deretter ta tog eller buss videre fra Bucuresti.

The post Sighisoara, Romania appeared first on Reisemagazinet.

Angkor Wat er det største religiøse monumentet i verden og nasjonalsymbolet for Kambodsja. Tempelkomplekset er landets desidert største turistattraksjon og avbildet på det kambodsjanske flagget. Men Angkor Wat er bare ett av flere hundre templer i samme område, alle med sine spesielle særtrekk. Å besøke og utforske Angkor-ruinene er utvilsomt en av de største kulturelle opplevelser man kan ha.

Angkor Wat (bilde av Chi King / Flickr)

Den detaljerte historien bak Angkor-templene går langt tilbake i tid men har i utgangspunktet liten betydning for dagens situasjon og er antagelig ikke så fryktelig interessant for de fleste besøkende. Hvis man faktisk tar seg bryet med å sette seg inn i historien vil man imidlertid oppdage at det hele er et ganske fascinerende storpolitisk spill, med forskjellige riker i regionen som har prøvd å ekspandere og ta knekken på hverandre. Men, man kan fint ha glede av å besøke Angkor-templene uten et fnugg av kunnskap om historien bak. Sentralt i historien står Khmer-riket som oppstod på 800-tallet og vokste til Sørøst Asias mektigste rike i løpet av 1100-tallet. På den tiden bygget man blant annet Angkor Wat som fungerte som statstempel og mausoleum. Ikke så lenge etter at tempelet var ferdig, så ble hovedstaden ødelagt og kongen drept av erkefienden Champa (fra nåværende Vietnam – man kan besøke Chamruinene My Son i nærheten av Hoi An). Den nye Khmer-kongen Jayavarman 7 gjenerobret etter hvert byen, kastet ut Chamfolket og bygget en ny hovedstad Angkor Thom og en rekke flotte templer. I 1431 ble Angkor beseiret av Siam (fra dagens Thailand, med hovedstad i Ayutthaya, rett nord for Bangkok), og Khmer-folket flyttet nedover mot dagens Phnom Penh. Angkor-templene ble deretter gradvis oppslukt av jungelen, selv om de ikke ble helt glemt av lokalbefolkningen. På 1800-tallet ble Angkor Wat kjent i vesten etter at den franske eventyreren Henri Mouhot kom dit og etterpå skrev en illustrert bok om besøket sitt. I nyere tid har myndighetene gjort mye arbeid med restaurasjon av templene, fjerne overgrodd vegetasjon etc.

Mange flotte utskjæringer

Totalt skal det finnes mange tusen ruiner i området, hvorav 72 er store. I tillegg skal det ha eksistert et utall trebygninger, blant annet et kongelig palass, men disse har selvsagt råtnet bort med tiden. Man har altså en stor jobb foran seg hvis man har ambisjoner om å se alt sammen. Mange turister nøyer seg med de mest kjente attraksjonene som Angkor Wat, byen Angkor Thom (med mange forskjellige strukturer) og det overgrodde jungeltempelet Ta Prohm.

Elefant-terrassen i Angkor Thom

Angkor Wat betyr ganske enkelt tempelbyen. Komplekset var opprinnelig dedikert til hinduguden Vishnu, men etter at Khmer-kongen skiftet religion har det fra 1300-tallet fungert som buddhistisk tempel. Det er fremdeles i aktiv bruk, noe man fort vil merke når man ankommer. Angkor Wat er bygget av sandsteinsblokker som har blitt hogget ut mer enn 50 kilometer borte og deretter fraktet til byggestedet på flåter. Når det gjaldt ingeniørkunst var de gamle khmerene åpenbart ikke tapt bak en vogn. Som så mange hindutempler er Angkor Wat bygget som en representasjon av det hellige mytiske fjellet Meru, hvor hindugudene angivelig skulle holde til. De fem tårnene symboliserer fjelltoppene, mens murene og vollgraven symboliserer havet som omgir fjellet, så det hele er en slags miniatyr av universet. Man tror at trehus stod tett i tett rundt tempelet, men disse har selvsagt gått i oppløsning for lenge siden. Spesielt verd å merke seg ved Angkor Wat er den overdekkede passasjen på utsiden hvor det er en flere hundre meter lang vegg med steinutskjæringer. Bildene forteller flere historier fra hinduistisk mytologi, men man trenger nesten en guide for å få maksimalt utbytte, hvis man ikke virkelig har satt seg inn i hinduismen på forhånd.

Mange ansikter å se i Bayon.

Ruinene av Angkor Thom ligger like i nærheten og denne byen skal ha hatt minst enn million innbyggere i sin storhetstid. Ved ankomst legger man først merke til den fantastiske byporten og man kan bare forestille seg hvor imponerende dette må ha virket på besøkende i gamle dager. Hovedattraksjonen i Angkor Thom er statstempelet Bayon, spesielt kjent for sine mange tårn med flere hundre steinansikter. Ingen vet sikkert hvem som faktisk er avbildet, men en teori sier at det er en blanding av kongen Jayavarman 7 og Buddha. Rett ved siden ligger tempelet Baphuon som har det klassiske Meru fjell utseendet. Her er det gjort et imponerende stykke restaurasjonsarbeid over en 50-års periode for tempelet skal ha vært nesten helt ødelagt. Andre interessante ruiner er den lange Elefant-terrassen hvor kongen stod for å motta hans (forhåpentligvis) seirende hærstyrker og “Den spedalske kongens terrasse” (navnet er åpenbart kommet i ettertid) med fine utskjæringer.

Inngangen til Angkor Thom

Jungeltempelet Ta Prohm ligger i nærheten av Angkor Thom og her er det faktisk mangelen på restaurasjon som gjør ruinene spesielt fascinerende. Det er selvsagt ryddet litt, men mange store trær som har vokst sammen med ruinene er blitt stående og gjør det hele ganske så atmosfærisk. Ta Prohm ble brukt som kulisser i filmen Lara Croft: Tomb Raider noe som sterkt har bidratt til at tempelet har blitt allment kjent. Det kanskje aller fineste tempelet er imidlertid Banteay Srei, et hindutempel bygget i rød sandstein, som ligger et stykke unna. Templet er ikke veldig stort og grandiost (sammenlignet med andre Angkor-templer) men har noen utrolig flotte utskjæringer med mange detaljer.

Ta Prohm (bilde av lecercle / Flickr)

Det aller morsomste tempelkomplekset å besøke er faktisk et som få turister kommer innom. Beng Mealea ligger nærmere to timers kjøretur fra Siem Reap og er faktisk ikke en gang inkludert i Angkor Wat billetten (inngang koster 5$ ekstra). Beng Mealea er ikke spesielt godt bevart og akkurat som for Ta Prohm er det i stor grad blitt overlatt til jungelen. Det spesielle med denne ruinen er imidlertid at man kan klatre og gå rundt akkurat som man vil. Her har man alle muligheter til å oppdage “hemmelige” passasjer og ganger. Fraværet av andre besøkende gjør dessuten hele atmosfæren ganske spesiell. Det finnes neppe noe sted i verden hvor man i samme grad har muligheten til å føle seg som Indiana Jones. Vaktene hjelper gjerne til med å utforske noen av stedene for det er overhodet ikke trivielt å finne veien gjennom de forfalne ruinene.

Templene er stort sett omringet av jungel

Det sier seg selv at man ikke rekker over alle Angkor ruinene på et par timer. Derfor er det lurt å planlegge besøket sitt på forhånd for å utnytte tiden optimalt. Med bare en dag tilgjengelig så rekker man innom Angkor Wat, Angkor Thom og kanskje Ta Prohm i løpet av en hektisk dag. Tre dager er allikevel minimum av hva jeg anbefaler. Da kan man ta det litt rolig og allikevel inkludere mange mindre kjente templer, spesielt Beng Mealea som man ikke under noen omstendighet bør gå glipp av. Alle Angkor templene har sine egne karakteristiske særtrekk, så man går ikke lei (“templed out”) så fort som man kanskje skulle tro. Gjør derfor ikke feilen å tro at bare de mest kjente ruinene er verd å oppleve. Personlig syntes jeg Angkor Wat var et av de minst spennende templene å besøke, men her er sikkert meningene delte.

Beng Mealea er i ruiner men morsomt å utforske

Angkor Wat ligger ca. 6 kilometer far byen Siem Reap, som er basen for alle turister som besøker Angkor-templene. Det er ekstremt enkelt å ordne transport fra Siem Reap og rundt til de forskjellige ruinene. Mest vanlig er det å benytte tuk-tuk eller taxi. Siem Reap er full av tuk-tuk sjåfører og man blir hele tiden påminnet om at samtlige gjerne ønsker å kjøre deg rundt til ruinene. Typisk koster dette rundt 15$ pr. dag (man må kanskje forhandle litt). Taxi (fra 30$ pr. dag) er definitvt mer behagelig i og med at man kan slappe av i aircondition mens man kjøres rundt. For templer langt unna er det i praksis bare taxi som er aktuelt. Verken tuk-tuk sjåførene eller taxisjåførene vil som regel kunne tilby noe annet enn bare selve transporten. Hvis man i tillegg ønsker guiding må man betale ekstra for en guide. Det finnes mange potensielle guider utenfor hvert tempel.

Ikke alltid lett å finne frem i Beng Mealea

En annen mulighet er å leie sykkel (koster bare ett par dollar for en hel dag) og sykle på egen hånd rundt i området. For de nærmeste ruinene som Angkor Wat og Angkor Thom er ikke avstandene større enn at dette går greit, selv for folk med lite sykkelerfaring. Men man bør være oppmerksom på at å sykle i den kambodsjanske varmen kan være utmattende, så det er viktig å ta med mye vann. Husk at du også skal ha overskudd til å ha glede av å gå rundt i ruinene. (Man er enten gal eller ekstremt godt trent hvis man prøver å sykle til Beng Mealea i tropevarmen).

Elefantridning er også en mulighet ved Angkor-templene.

Gitt at vi snakker om en av verdens største attraksjoner, så er Angkor ruinene relativt billige å besøke. Et dagspass koster 20$, ett 3-dagers pass koster 40$ og en uke 60$. Jeg vil igjen anbefale å bruke minimum tre dager i området, selv om man bare har moderat interesse for gamle ruiner. Ved billettkjøp blir man utrolig nok avfotografert og får bildet sitt printet på billetten. Dette er antagelig for å forhindre videresalg, men virker som en overreaksjon på hva som må være et minimalt problem, spesielt når prisene er såpass lave. Billetten gjelder for de fleste ruinene (men altså ikke Beng Mealea) og blir inspisert av vakter på hvert sted. Hvis man kjøper billetten sin etter klokken 1630 så får man lov til å se solnedgangen fra Phnom Bakheng uten at billetten allikevel begynner å løpe før dagen etterpå. I praksis sitter man da sammen med noen hundre vestlige turister på et tempel på en bakketopp og skuer utover jungelen. Hvis man har mulighet til å få dette med seg, er det en grei nok opplevelse, men så voldsomt spesielt er det heller ikke.

Klar for solnedgang

Siem Reap hadde neppe tiltrukket seg mange turister uten Angkor-templene i nærheten, men det er en helt grei by å slappe av i på kvelden etter å ha gått rundt i varmen hele dagen. Byen i seg selv har ingen turistattraksjoner av betydning men det finnes et par markeder som kan være artige å besøke. Siem Reap har uansett all turistinfrastrukturen det er behov for med et godt utvalg av hoteller, barer og restauranter (faktisk heter en av gatene “Pub Street”), butikker og massasjesteder. Dessverre er det veldig mye mas fra lokale innbyggere når man går rundt i Siem Reap. Ordene “Tuk-tuk?  Massage? Tuk-tuk? Lady boom-boom? Massage? Tuk-tuk?” vil man høre kontinuerlig og det kan bli slitsomt og irriterende i lengden.

«Pub street» i sentrum av Siem Reap

I Siem Reap kan man få hotellrom til veldig lave priser, gjerne fra rundt 50 kroner. Man bør imidlertid ikke ha for store forventninger til de billigste hotellene og aircondition kan man bare glemme. Fra rundt 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, ofte med svømmebasseng. I Siem Reap finnes det tuk-tuker overalt så det spiller ingen rolle om man bor i nærheten av sentrum (“Pub street”) eller i utkanten av byen. En tur med tuk-tuk koster uansett 1$ hvis man ikke skal veldig langt av gårde.  Som ellers i Kambodsja er maten veldig billig. Til og med på turistrestauranter får man gode måltider for 3-5 $ og en halvliter øl for maksimalt 1 dollar. Dersom man blir sulten under tempelvandring på dagtid finnes det alltid noen enkle restauranter i nærheten av templene.

Typisk kambodsjansk måltid til 5$.

Angkor templene kan besøkes når som helst på året. Høysesongen er desember-februar hvor været er på sitt beste og man slipper den aller verste varmen og fuktigheten. For nordmenn passer det egentlig utmerket å besøke i den norske sommerferien. Dette er regntid og lavsesong, men regntid betyr ikke at det regner hele tiden. Mange dager er helt uten regn og når det regner så er det typisk veldig intenst og kortvarig (kanskje en times tid på ettermiddagen). Til gjengjeld slipper man de største hordene av turister, men med unntak av Beng Mealea, vil man ikke akkurat få området for seg selv.

Inne i Angkor Wat

Man må typisk fly via Bangkok for å komme til Siem Reap fra Norge. Dersom man kan finne en billig flybillett med Norwegian (eller et annet selskap) til Bangkok kan det lønne seg å kjøpe billetten videre til Siem Reap separat. Typisk er billigselskapet AirAsia klart billigst med billetter for et par hundrelapper. Søk ellers på Skyscanner,  Momondo,  Finn  eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Angkor-templene i Kambodsja appeared first on Reisemagazinet.

Biarritz er en ferieby på Atlanterhavskysten, helt nede i sørvest-Frankrike. Noe populært feriemål for nordmenn er den foreløpig ikke, men franske turister strømmer dit om sommeren og Biarritz kan være et aktuelt alternativ hvis man er interessert i å prøve noe nytt. I tillegg til flotte strender er Biarritz et godt utgangspunkt for å utforske både fransk og spansk Baskerland.

Sentrum av Biarritz sett fra sjøen

Biarritz ligger i Biscayabukten, bare noen kilometer fra Spania. Tradisjonelt har hvalfangst og fiske vært byens hovednæring, men dette endret seg på midten av 1800-tallet etter at keiser Napoleon 3 begynte å tilbringe ferien sin der. Han kjøpte opp en del land og fikk bygget et palass på stranden til bruk som sommersted sammen sin spanske kone. Napoleons nærvær gjorde at Biarritz ble trendy som feriested blant aristokratiet og de velstående. Dette var starten på turisttilstrømningen til byen og i dag er turisme den viktigste næringsveien.

Havnen med katedralen i Biarritz

Biarritz har omtrent 25000 innbyggere og er først og fremst en by for avslapning og rekreasjon. Hele byen inngir en atmosfære av luksus og det er ikke “rølpested” selv om nattelivet skal være livlig. Den åpenbare attraksjonen er helt klart de mange strendene, både midt i byen og ellers langs kysten. Biarritz har dessuten svært gunstige bølgeforhold året rundt for surfing, noe som har gitt byen en sterk surfekultur, blant annet med en surfeskole. Man vil kunne se surfere holde på nesten hele året, uansett hvor kaldt det er.

Surfing hele året i Biarritz

Hvis man ikke vil ut i vannet, finnes det en lang promenade langs kysten hvor det er fint å spasere. Rett utenfor sentrum finnes et flott landskap med spesielle klippeformasjoner som følge av mange år med erosjon fra bølgene. Ute i havet står flere klipper igjen som små øyer og det er laget en gangbro ut på enkelte av “klippeøyene”. Pass på, plutselig kan en stor bølge komme helt overraskende og gjøre deg klissvåt. På den andre kanten av byen ligger et fyrtårn hvor man kan klatre opp og få fin utsikt over hele området.

Bro ut på de små klippeøyene i Biarritz

Biarritz har ikke det helt store kulturtilbudet men det finnes faktisk et par museer selv om det neppe er disse som trekker besøkende til byen. Sjømuseet med akvarium og Sjokolademuseet er trolig de mest interessante for turister. Midt i byen langs strandpromenaden ligger det store Casino Barriere de Biarritz. De tilbyr forskjellige spill som poker, blackjack, rullett og en rekke spilleautomater. Vil du forberede deg for kasinospilling i Biarritz kan du ta turen innom norgesautomater.net. Her finnes nettutgaver av alle de klassiske kasinospillene hvor du kan prøve spillene gratis, samt mye annen nyttig informasjon. Klikk her for å gå direkte til nettsiden.  I tillegg kan du få et gledelig gjensyn med de gamle spilleautomat-klassikerne som en gang var å finne i butikker og kiosker rundt om i Norge.

Strandpromenaden med det store casinoet

Videre finnes det et stort spekter av aktiviteter man kan tilbringe tiden med i Biarritz, for eksempel hesteridning, snorkling eller fisking. Kanskje aller mest attraktivt er imidlertid golfspilling. Byen har minst 10 golfbaner innen en radius av 50 kilometer og det relativt behagelige klimaet gjør det mulig å spille golf hele året. Prisnivået er ikke så avskrekkende heller (ihvertfall for de fleste golfspillere som vel uansett har god økonomi). For eksempel kan man kjøpe et golfpass som gir rett til 4 runder golf for bare 200 euro i lavsesongen. Dessuten finnes det “golfhoteller” hvor man kan få kombipakke med rom og golftid.

Kysten ved Biarritz

Selv om Biarritz ligger i Fransk Baskerland, er det baskiske innslaget egentlig ikke noe man merker så mye til. For et bedre innblikk i baskisk kultur, bør man heller besøke nabobyen Bayonne, regionens uoffisielle hovedstad økonomisk og kulturelt. Her kan man for eksempel se den typiske baskiske arkitekturen, besøke det gamle citadellet eller lære mer om baskisk kultur på Baskermuseet. Byer er ellers er kjent for sin skinke og sjokolade, samt for å ha gitt navn til bajonetten.

Baskisk arkitektur i Bayonne (foto av Franck Barre / Flickr)

Det finnes også en rekke andre interessante steder rett i nærheten av Biarritz. St. Jean de Luz er enda en ferieby, særlig populær blant pensjonister. Landsbyen St. Jean Pied de Port, hvor man finner starten på Pilegrimsveien til Santiago de Compostela, ligger heller ikke langt borte. Dersom man har bil er det også lett å besøke den spanske kystbyen San Sebastian, faktisk greit synlig i horisonten fra Biarritz. Togforbindelsene til den spanske grensen er imidlertid elendige.

Landsbyidyll i St. Jean Pied de Port (foto av Gael Chardon / Flickr)

Biarritz er ikke den aller billigste byen å feriere i. Dersom man har god råd kan man overnatte i Napoleons gamle palass, som nå er gjort om til hotell. Med priser på 4-500 euro for det billigste rommet er det ikke noe sted for backpackere. Søk ellers på Hotelscombined eller lignende etter aktuelle hoteller. Det finnes flyplass i Biarritz, men flyforbindelsene til Norge er elendige og reisen tar nesten hele dagen med flere flybytter til tross for den relativt korte distansen. Det enkleste er å ta fly til Bordeaux (hvor flyforbindelsene er bedre) og reise videre med tog til Biarritz (ca to timer, hyppige avganger). Søk uansett på  Skyscanner,  Momondo,  Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Biarritz, Frankrike appeared first on Reisemagazinet.

Med sin blanding av natur og kultur er Rhindalen et av Tysklands flotteste områder. Landskapet preges av elven Rhinen og skogkledde bølgende daler med nydelige små landsbyer, vingårder, gamle borger og slott. Hele området er dessuten svært enkelt tilgjengelig for utforskning, enten til fots eller med motorisert transport.

Grønt og fint langs vingårdene

Rhinen er en av Europas viktigste elver. Fra sin spede begynnelse oppe i de sveitsiske alper legger den gradvis på seg inne i Tyskland når sideelver som Neckar, Main, Mosel og Ruhr renner inn i den. Fremme i Nederland er Rhinen ganske bred og stor når den splitter seg i flere utløp og renner ut i Atlanterhavet. Det meste av landskapet langs den tyske delen av Rhinen er relativt flatt. Unntaket er nettopp Rhindalen (egentlig Øvre Mellomrhindal) som befinner seg mellom Wiesbaden og Bonn, hvor elven renner gjennom en relativt trang kløft.

Typisk utsikt over Rhindalen

Rhinen har alltid vært viktig for transport av varer, noe man også ser i dag på alle de lange lekterne som ferdes opp og ned elven. Den trange Rhindalen var et perfekt sted å kreve inn skatter og avgifter fra handelstrafikken, noe som i middelalderen førte til at en rekke borger ble bygget på begge sider av elven. Ruinene av disse står fremdeles og bidrar til å gi hele dalen en slags “eventyratmosfære”.

Rhindalen er full av borger og slott

Rhindalen kan oppleves både med bil, kollektivtransport eller til fots. Med bil er det bare å kjøre langs elven og stoppe når man får øye på noe interessant, enten det er en gammel borg, flott landsby eller annen attraksjon. Merkelig nok er det ingen broer over Rhinen på denne strekningen, men det finnes en rekke ferjer hvis man vil krysse over til andre siden. Nesten alle landsbyene i Rhindalen er trivelige, men Rüdesheim am Rhein og Bacharach på hver sin side er kanskje mest kjent. Begge har nok av gammel tysk arkitektur i bindingsverkstil.  Den største borgen er Burg Rheinfels ved St. Goar på vestre bredde.

Mye fin arkitektur i landsbyene

Utforsking av Rhindalen til fots går atskillig langsommere men kan gi opplevelsen en helt ny dimensjon. Det finnes en haug med vandrestier i området, alt fra enkle småturer, gjerne med bestemte tema, til lange vandringer over flere uker. To store turløyper på flere hundre kilometer følger elven på hver sin side. Rheinsteig går mellom Wiesbaden og Bonn langs den østlige elvebredden, mens Rheinburgenweg går mellom Bingen og Rolandeck (i nærheten av Bonn).

Typisk skogsvei langs Rhindalen

Terrenget langs Rhinen er generelt lite krevende for fotturer så det kreves ingen spesielle fysiske forutsetninger (men man bør jo like å gå tur). Høydeforskjellene er små, sjelden mer enn et par hundre meters stigning i løpet av en lang etappe. Noen steder er det dessuten gondolbane eller stolheis ned til landsbyer man kommer forbi. De fleste stiene går nær toppen av fjellet, med flott utsikt over Rhinen, men og av og til tar stien en sving innom en sidedal, avhengig av topografien. Turen går enten på skogssti, skogsveier eller litt på asfalt gjennom landsbyene. Løypene er generelt meget godt merket slik at det er nesten umulig å gå seg bort.

Lett å finne veien.

Hvis man ikke har tid til å gå hele de lange turløypene, kan det være et godt alternativ å velge ut noen av de beste dagsetappene. Langs Rheinsteig er terrenget mellom Lorch og St. Goarshausen noe av det fineste, men man blir sikkert fornøyd nesten uansett hvor man går. Hvis man vil unngå å bære alle tingene sine med seg langs stien, kan man benytte en av byene som base og bruke toget til og fra den aktuelle løypen. Avhengig av hvilket område av Rhindalen man ønsker å utforske, kan det være gunstig å basere seg i Frankfurt, Wiesbaden, Mainz, Koblenz, Bonn eller en av småbyene langs Rhinen. Det gode togtilbudet med togstasjoner i de fleste små landsbyer gjør at man enkelt kan begynne eller avslutte turen nesten hvor som helst. Togstasjonene (landsbyene) ligger med 10-20 kilometers mellomrom, noe som passer perfekt for dagsetapper.

Mange lektere går opp og ned langs Rhinen

Tyske nettsider inneholder enormt mye informasjon om vandremulighetene (også på engelsk), noe som gjør det svært enkelt å planlegge turen sin i detalj. Jeg vil dessuten anbefale å laste en Vandreturapp for Rhindalen for smarttelefoner som blant annet inneholder offline kart for alle turløyper i regionen. På Deutsche Bahns hjemmeside kan man finne rutetabeller for alle tog i området.

Pfalzgrafenstein slottet ble brukt til å kreve inn avgifter

Mange direkte flyforbindelser til Tyskland gjør det svært enkelt å komme seg fra Norge til Rhindalen. Man kan for eksempel fly til Frankfurt med SAS eller til Køln/Bonn med Norwegian og starte turen i motsatt ende. SAS flyr i tillegg til Düsseldorf, som bare er en kort togtur fra Køln. I tillegg har Air Berlin mange ruter med flybytte i Berlin. Søk ellers på  Skyscanner,  Momondo,  Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Vandretur i Rhindalen, Tyskland appeared first on Reisemagazinet.

På en stor slette ved elven Ayeyarwady (Irrawaddy) i Myanmar ligger restene av kongedømmet Bagan. Flere tusen gamle buddhistiske templer, stupaer og pagoder står igjen som et minne om glansdagene, mange av dem i svært god stand og fremdeles i aktiv bruk. Maken til dette finnes ikke noe sted i verden og naturlig nok er Bagan blitt Myanmars klart største turistattraksjon.

Ingen mangel på templer i Bagan

Bagan var hovedstaden i kongedømmet med samme navn, et stort og mektig rike som forente et område som omtrent tilsvarer dagens Myanmar. De aktuelle ruinene stammer fra perioden rundt 1000-1300 og den enorme byggeaktiviteten skyldtes først og fremst at kongen Anawrahta ble omvendt til buddhismen og fikk ideen om å bygge noe virkelig minneverdig til ære for Buddha. I ettertid kan man selvsagt stille spørsmål ved om dette var en fornuftig bruk av ressurser, men ingen kan benekte at det ble riktig fint og imponerende. På sitt meste skal det ha vært over 10000 templer i Bagan, mens det nå står ca 2200 tilbake (litt avhengig av hvordan man teller).

..og enda flere templer

Det er litt uklart hvorfor det mektige Bagan riket gikk under, men det kan ha hatt sammenheng med invasjon av mongolene fra nord. Byen ble riktignok ikke helt forlatt, men mistet sin betydning når andre riker tok over makten. Uten mennesker til å utføre vedlikeholdsarbeid, forfalt mange av templene til ruiner, bortsett fra de aller største som forble populære pilgrimsmål. Senere har bygningene blitt ytterligere skadet i mange forskjellige jordskjelv, særlig et veldig stort i 1975. Myndighetene har gjennomført omfattende restaurasjonsarbeid på byggverkene i nyere tid, men visstnok ikke av høyeste kvalitet. Enkelte templer skal til og med være bygget opp i en annen stil enn originalen og med moderne byggematerialer. Som turist merker man neppe noen forskjell, men Unesco har av denne grunn ikke ført Bagan opp på verdensarvlisten.

Stupaene kommer i forskjellige farger

Med flere tusen ruiner sier det seg selv at det blir vanskelig å besøke alle sammen. For vanlige turister med moderat interesse for buddhismen er dette da heller ikke nødvendig. Man vil fort oppdage ganske mange fellestrekk ved interiøret på de forskjellige strukturene. Templene, som det er klart flest av, er bygget for meditasjon og bønn og er følgelige åpne på innsiden. De aller minste av dem er fylt med en enslig buddhafigur, mens de litt større har 4 buddhastatuer som er rettet i hver sin himmelretning. De aller største templene inneholder også typisk 4 store buddhaer, men det er også gjerne et par passasjer man kan gå rundt i. Enkelte templer har dessuten veggmalerier med motiver fra buddhismen. Stupaene skiller seg fra templene ved å være uten inngang, men det antas ofte å befinne seg et eller annet buddhistisk relikvie, som et hårstrå fra Buddha eller lignende, på innsiden. Ved enkelte strukturer er det forskjellige plattformer og trapper på utsiden hvor det er lov å klatre opp, og disse er følgelig svært populære utsiktspunkter ved solnedgang.

Typisk interiør i et lite tempel

Avhengig av interesser og ønsker kan man legge opp besøket sitt i Bagan på mange forskjellige måter. Større turistgrupper kommer ofte i buss og kjører rundt med guide til de viktigste templene. Individuelle besøkende kan leie bil eller hest og kjerre for å oppleve Bagan. Sjåføren eller hestekusken kan ofte fungere som guide og ha mye interessant å fortelle. For å besøke ruinene helt på egenhånd, har man tre alternativer: gå til fots, leie vanlig sykkel eller leie elektrisk sykkel. Det første alternativet er ren idioti og anbefales ikke. Området er så stort og ruinene ligger til dels ganske spredt, at man da vil kaste bort masse tid på kjedelig gåing i et landskap nesten uten skygge og knapt ha overskudd igjen til å glede seg over fortidsminnene. Sykkel er en langt bedre opsjon (lånes typisk ut gratis av hotellet), særlig i høysesongen hvor varmen ikke er så ille. Men man bør være klar over at det kan bli mange kilometer å sykle, delvis på grusveier med løs sand, så man bør være i brukbar form.

Hest og kjerre er en av mange måter å oppleve Bagan på.

Elektrisk sykkel er utvilsomt det mest praktiske fremkomstmidlet i Bagan og gir mulighet for å utforske området uten større fysiske anstrengelser. Kinesiske el-sykler (utseendemessig mer scooter enn sykkel) kan leies for rundt 50 kroner dagen og beveger seg uten at man trenger tråkke i det hele tatt. Kombinasjoner er selvsagt også mulig, for eksempel en dag med guide og hest og kjerre, en dag med sykkel, en dag med el-sykkel, alt etter hva man selv føler for. Dersom man besøker Bagan i perioden oktober til mars er det til og med mulig å fly over templene i varmluftballong til en pris av rundt 300$.

Nok et tempel i Bagan

Man bør sette av minimum tre dager til et besøk i Bagan. Dette gir såpass med tid at det ikke er nødvendig å planlegge besøket i noen særlig detalj. Med el-sykkel kan man istedet bare kjøre rundt og se hva som dukker opp. For mange turister vil gleden ved å besøke Bagan først og fremst være opplevelsen av å befinne seg i et slags «eventyrland» med et enormt antall templer, alle med sine egne arkitektoniske særpreg. Unntatt for mennesker med detaljkunnskaper om buddhismen og gammel asiatisk historie, vil ikke spesielle historiske detaljer ved hvert enkelt tempel være så fryktelig interessant. En artig ting man vil observere er at sletten også brukes til landbruk og man vil komme forbi flere landsbyer og bosetninger innimellom alle templene. Lokalbefolkningen er opptatt med å jobbe på åkrene eller drive dyrene sine, akkurat som om ruinene ikke fantes. De største templene er åpne hele tiden. Mellomstore templer er ofte stengt, men det bor gjerne en slags “vaktmester” i nærheten som straks kommer og låser opp. Vedkommende vil gjerne ha en liten “donasjon” for å åpne og vise folk rundt.

Lokalbefolkningen driver landbruk midt blant ruinene

For å unngå “tempeloverdose” anbefaler jeg å dele sightseeingen hver dag inn i to separate deler. Start dagen med frokost og bruk et par timer på å besøke templene på formiddagen. Spis deretter lunsj og slapp av på hotellet, gjerne ved et svømmebasseng, midt på dagen. På denne tiden er det som regel fryktelig varmt og ingen steder å gjemme seg for solen. Ta deretter en ny tur til templene på ettermiddagen og frem til solnedgang. Dersom man bare har en eneste dag tilgjengelig for Bagan (anbefales ikke), så kan det derimot være lurt å få en guidet tur, eller bestemme seg for et par av de viktigste templene. Med tusenvis av templer er det vanskelig å velge, men populære er Ananda tempelet (kanskje det arkitektonisk fineste), Dhammayangyi tempelet, (det største i Bagan), Thatbyinnyu tempelet (det høyeste), Nathlaung Kyaung (eneste hindutempel i Bagan), Sulamani Pahto, Thabeik Hmauk (flott utsikt for solnedgang og ikke så mange folk) og Shwesandaw Paya (med mange terrasser og svært poulært utsiktssted ved solnedgang).

Ananda tempelet er et av de mest kjente

Buddhistene har en viktig regel for besøk i templer, nemlig at man må gå barbent. En ulempe med dette er at på varme dager (som det er mange av) kan man virkelig svi føttene sine når man går rundt på utsiden. Dessverre finnes det tilsynelatende ikke noen regel mot å kaste tonnevis med søppel i umiddelbar nærhet av ruinene, ei heller noe forbud mot å selge suvenirer inni dem. Alle de store templene er nemlig fulle av suvenirselgere, både inni og utenfor, noe som fort kan bli irriterende. (Faktisk får selgerne kun lov til å selge suvenirer ved templene, hvor de virkelig er til irritasjon, og ingen andre steder i Bagan! Man kan jo virkelig under seg over hva slags tenkning som ligger til grunn for dette). Ved mindre tempelgrupper vil man derimot normalt ikke se et eneste annet menneske, verken suvenirselgere eller besøkende.

Templer overalt, store og små.

Som et avbrekk fra Bagan er det populært å ta en halvdagstur til Mount Popa. Eller mer korrekt til Taung Kalat som er en vulkansk plugg (i praksis et slags fjell) nedenfor vulkanen Mount Popa (men Taung Kalat kalles ofte for Mount Popa, av en eller annen grunn, så det er ofte forvirring her). Trekkplasteret her er først og fremst det buddhistiske klosteret som er ganske spektakulært plassert på toppen av Taung Kalat. Fra toppen har man glimrende utsikt i alle retninger og på en klar dag kan man se helt til Bagan. I Myanmar blander man buddhisme og åndetro (en ånd kalles for en “nat”) og klosteret er mest kjent for å være hjemstedet til en haug med ånder. Om man ikke får øye på noen ånder under besøket sitt, så vil man ihvertfall garantert få se en rekke aper av typen makaker. Disse er kjent for å stjele fra turister så man bør passe godt på tingene sine, men på meg virket de ganske harmløse. En halvdagstur til Taung Kalat koster rundt 40$ for transport med taxi. Alle hoteller i Bagan kan ordne transport.

Taung Kalat med klosteret på toppen

Utgangspunkter for å besøke Bagan er småbyene Nyaung U, Old Bagan og New Bagan som ligger langs elvebredden og inntil sletten med ruinene. Alle disse har en rekke hoteller. Typisk ligger det relativt dyre “resorts” i Old Bagan, mellomklassehoteller i New Bagan og billige men enkle hoteller i Nyaung U. Plasseringsmessig spiller det liten rolle hvor man bor, for templene er lett tilgjengelige uansett. Men New Bagan og Nyuang U er mer byaktige enn Old Bagan og har større utvalg av spisesteder. Hotellprisene er ikke ekstremt lave, men for nordmenn er det god valuta for pengene. For rundt 400 kroner får man veldig høy standard, men det finnes også overnattingsmuligheter til under hundrelappen.

New Bagan er ikke så veldig livlig.

Høysesongen i Bagan er november til februar når været er på sitt minst varme (typisk 30 grader på dagtid). På grunn av begrenset hotellkapasitet kan det være lurt å bestille overnatting på forhånd i denne perioden, men dette går seg nok til etter hvert som det blir bygget flere hoteller. Det går fint å besøke resten av året også, men i perioden april-juni kan det bli fryktelig varmt med over 40 grader. Regntiden er generelt ikke noe problem i Asia og Bagan ligger dessuten i en tørr klimasone slik at det regner mindre enn de fleste andre steder i Myanmar.

Lite tempel midt i åkeren.

For bare kort tid siden fantes det ikke minibanker i hele Myanmar og man måtte ta med seg alle pengene man trengte i amerikanske dollar. Sedlene måtte dessuten være helt nye og i perfekt stand. Heldigvis er den tiden forbi og nå er det fullt av minibanker i hele Myanmar, inkludert Bagan. For sikkerhets skyld kan man ta med seg noen dollarsedler (trenger heller ikke være helt nye lenger), men i praksis er det nesten ikke nødvendig.

Rett før solnedgang i Bagan

Det går ingen internasjonale flyruter til Bagan, så for å komme dit må man enten reise via Yangon eller Mandalay. Fra Mandalay er det bare en busstur på litt over 4 timer til Bagan, mens fra Yangon tar bussen rundt 10 timer og fly er et godt alternativ. Hvis vannstanden er høy nok går det dessuten båt mellom Mandalay og Bagan et par ganger i uken. Det tar hele dagen, men skal være en fin tur. Fra Norge kan det lønne seg å fly til Bangkok først og deretter ta et billigflyselskap som AirAsia eller Nok Air videre til Myanmar. Bangkok er forøvrig et bra sted å skaffe seg visum til Myanmar. Søk ellers på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de billigste flybillettene.

The post Bagan, Myanmar appeared first on Reisemagazinet.

Hanoi er hovedstaden i Vietnam og landets nest største by med sine 7 millioner innbyggere. Byen er kaotisk og støyende, men i motsetning til mange andre asiatiske storbyer så har den allikevel en god porsjon sjarm. Turister som har valget mellom å besøke Hanoi eller Ho Chi Minh byen (Saigon) i Sør-Vietnam, vil finne at førstnevnte er langt triveligere og har mange flere attraksjoner både i selve byen og i nærheten.

Hanoi by night (foto av TylerIngram / Flickr)

Hanoi ligger ved Røde elven (Song Hong) som kommer fra fjellene i sørvest Kina og renner ut i havet ikke så langt nedenfor. Hanoi var hovedstad allerede så tidlig som år 1010, riktignok i et område som ikke dekket hele dagens Vietnam. I 1802 klarte Nguyen-dynastiet fra sør å få kontroll over hele Vietnam og flyttet hovedstaden til Hue, midt i landet. Først i 1902 ble Hanoi hovedstad igjen, da i fransk Indokina (Vietnam, Kambodsja, Laos). Etter at Frankrike måtte gi slipp på koloniene sin ble selvsagt Hanoi hovedstad i Nord-Vietnam og for så til slutt å ende opp som hovedstad i det forente Vietnam etter at kommunistene vant Vietnamkrigen.

Mye å se i gamlebyen (foto av Charles Roffey / Flickr)

Hjertet i Hanoi er utvilsomt gamlebyen, et område som skiller seg klart fra de mer moderne delene av byen. De trange gatene her er fulle av tutende mopeder og scootere, fortauene er smale og gjerne også fylt med parkerte kjøretøyer som gjør det tungvint å ta seg frem. Haugevis av vietnamesere sitter til enhver tid ute på lave ukomfortable plastkrakker og spiser nuddelsuppe eller leker smarttelefonene sine. Overalt finnes det små butikker, restauranter, hoteller og reisebyråer, ofte med nesten latterlig trange lokaler. Gatene i gamlebyen går tilbake til 1200-tallet og mange har navn etter hva slags butikker som fantes der tidligere, slik som Fiskegaten, Silkegaten, Skogaten og lignendel. I dag er det fortsatt en tendens til at enkelte gater har butikker med nesten identisk produktutvalg, men ikke helt konsekvent. Så lenge man holder ut alt bråket og kaoset kan man ha mye moro med å utforske gamlebyen i Hanoi.

Ho Chi Minh mausoleet (foto av Francisco Anzola / Flickr)

Utenfor gamlebyen er gatemønsteret mer regelmessig, det er bredere fortau, færre folk og mindre trafikk. Alt dette kan man takke franskmennene for siden disse i stor grad styrte byutviklingen i koloniperioden. Det finnes en rekke eksempler på gammel koloniarkitektur fra denne perioden, blant  annet presidentpalasset, sentralbanken og operahuset. I noen bygninger, som nasjonalmuseet og historiemuseet, har man til og med blandet inn litt vietnamesiske elementer.

Operaen i Hanoi ble bygget av franskmennene

Av severdighetene utenfor gamlebyen er kanskje Hoa Lo fengselet, som nå er museum, det mest interessante. Det ble opprinnelig bygget av franskmennene (kalt Maison Centrale) og benyttet til å oppbevare politiske fanger under relativt dårlige soningsforhold. Etter uavhengigheten tok vietnameserne over tradisjonen og brukte det blant annet til å huse amerikanske krigsfanger under Vietnamkrigen. Den mest kjente fangen er den amerikanske senatoren (og presidentkandidat i 2008) John McCain som tilbrakte flere år i fengselet etter at flyet hans ble skutt ned mens han var ute og bombet. De amerikanske krigsfangene hevder å ha blitt utsatt for tortur i fengselet, noe vietnameserne benekter på det sterkeste. På museet blir man presentert for den offisielle vietnamesiske versjonen, hvor fengselslivet bare var fryd og glede og fangene trivdes så godt at de knapt ville reise tilbake til USA igjen etter at krigen var slutt.

Hoa Lo fengselet

Interesserte kan få enda mer info om Vietnamkrigen fra et vietnamesisk perspektiv på Militærhistoriemuseet, som også har utstilt en del gammelt krigsmateriell. Dersom man har sansen for døde kommunister kan man dessuten besøke mausoleet til selveste Ho Chi Minh, litt utenfor sentrum. Her er kroppen til den gamle lederen preservert og man kan defilere forbi og ta en kort titt. Det kan ofte bli lang kø for å komme inn i mausoleet på grunn av mange vietnamesiske turister. Like i nærheten ligger Ho Chi Minh museet som gir mer info om hans liv, samt presidentpalasset.

Gammelt krigsmateriell på militærmuseet

Hanoi har en rekke innsjøer, men de fleste turister opplever bare Hoan Kiem rett sør for gamlebyen. Særlig på kveldstid kan det være interessant å observere det yrende folkelivet rundt innsjøen. Navnet Hoan Kiem betyr “Det returnerte sverd” og skyldes en legende om at keiseren Le Loi her leverte tilbake et magisk sverd han hadde lånt av drageguden for å kjempe mot kineserne. Det skal ha vært en skilpadde som dukket opp av vannet og anmodet om å få sverdet tilbake. Til minne om hendelsen har man bygget et lite tårn (“Skilpaddetårnet”) på en øy midt i innsjøen. Det lever faktisk noen sjeldne skilpadder i Hoan Kiem men disse får man nesten helt sikkert ikke sett.

Hoan Kiem innsjøen med Skilpaddetårnet

Til tross for å være et offisielt ateistisk land finnes det en rekke templer i gamlebyen og resten av Hanoi. På en øy i Hoan Kiem innsjøen ligger for eksempel Jadefjelltempelet, et taoistisk/konfusiansk tempel som er verd et besøk. Det mest imponerende tempelet er imidlertid det store Litteraturtempelet som er dedikert til Konfusius. Templet fra 1070 (men selvsagt ødelagt og gjenoppbygget et par ganger) er et godt eksempel på gammel vietnamesisk arkitektur. Legg merke til at det benyttes kinesiske tegn i alle gamle templer. Det var først franskmennene som klarte å få vietnameserne over på det latinske alfabetet (noe de bør være glade for).

Litteraturtempelet

Hanoi er et fint utgangspunkt for en rekke utflukter, enten på dagstur eller over flere dager. Mest populært er Halong Bay, men mange besøker også Parfymepagoden, Ninh Binh området og Sapa (sistnevnte kan imidlertid ikke gjøres på dagstur). Hanoi er et fint sted å oppholde seg og samtidig ordne enten organiserte turer, eller bare transport, til andre steder i Vietnam. I gamlebyen finnes det hundrevis av reisebyråer og turoperatører som kan hjelpe med alt mulig, i tillegg til at alle hoteller også selger turer.

Parfymepagoden er en populær dagstur fra Hanoi

Hanoi er en veldig trygg by og man trenger ikke ta spesielle forholdsregler utenom det vanlige. Det farligste man gjør i Hanoi er utvilsomt å bevege seg i trafikken. Trafikklys eksisterer bare få steder og trafikken er en jevn strøm av mopeder og scootere som aldri tar slutt. For å krysse veien må man bare gå sakte over gaten og håpe at trafikantene lar være å kjøre deg ned. I gamlebyen er gatene så smale at dette ikke er noe problem, men noen steder har man bredere veier og der har man ikke noe valg bortsett fra å sette livet på spill. Hvis mulig, kan det være lurt å vente til noen lokale vietnamesere skal over veien og bruke dem som “skjold”.

Tett trafikk i gamlebyen (foto av RStackr / Flickr)

Som et populært turistmål er det ingen mangel på hoteller i Hanoi. Nesten alle vestlige turister bor i gamlebyen og her har man overnatting i alle prisklasser. Man kan få enkle rom til under hundrelappen, men for en rimelig standard bør man nok betale rundt 150-200 kroner natten. Betaler man over 300 kroner kan man få det riktig luksuriøst. I Hanoi kan det være lurt å sjekke Tripadvisor hvis man vil bestille hotell på forhånd, da noen hoteller har som forretningside å gi så bra service at de kommer i toppen der. En positiv konsekvens av den store andelen vestlige turister i Hanoi er at de fleste spisesteder i gamlebyen har menyer på engelsk, noe som gjør det enkelt å bestille. Vietnamesisk mat er relativt tamme greier sammenlignet med kinesisk mat, men det finnes tross alt en rekke restauranter i gamlebyen som gir greie måltider. Den vietnamesiske spesialiteten nuddelsuppe (Pho) får man overalt og en porsjon koster bare noen få kroner på de enkle uterestaurantene.

Mange enkle gaterestauranter i Hanoi (foto av istolethetv  / Flickr)

Hanoi kan besøkes hele året men er fryktelig varm på sommeren (opp mot 40 grader og høy luftfuktighet). Vinteren gir som regel behagelige temperaturer, selv om det kan variere litt og det ofte er tåkete med litt småregn. Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Hanoi. Man kan søke på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter de beste tilbudene. Ofte er det imidlertid billigst å fly til Bangkok og ta et av de asiatiske billigflyselskapene som AirAsia, JetStar eller VietJet videre derfra.

The post Hanoi, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Jerevan er hovedstaden i Armenia og en av verdens eldste byer med kontinuerlig beboelse. Faktisk ble den grunnlagt allerede i 782 f. Kr. og er dermed 29 år eldre enn selveste Roma. Dagens Jerevan har rundt en million innbyggere og med sin lange historie er det en fascinerende by å besøke. Byen har riktignok ingen attraksjoner helt i verdensklasse, men en rekke museer gir mulighet for å lære mer om Armenia og den er en fin base for å besøke resten av landet. Ikke minst er det en riktig trivelig og livlig by med veldig mange restauranter, cafeer og barer, særlig utendørs.

Utsikt over Jerevan med Ararat fjellet rett over grensen til Tyrkia i bakgrunnen (foto av Serouj Ourishian / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger ved Araratsletten i det armenske høylandet på rundt 1000 meter over havet. Det er  bare rundt 50 kilometer fra sentrum til det gigantiske Ararat-fjellet rett over grensen i Tyrkia. Selve sentrum av Jerevan skråner svakt oppover i retning av Sevan, landets største innsjø, som befinner seg omtrent 50 kilometer øst for byen. Sentrum begrenses i vest av en kløft hvor den lite imponerende elven Hrazdan fra Sevan flyter forbi.

Elven Hrazdan (ikke synlig her) flyter gjennom en kløft utenfor sentrum. Armenias landslagstadion skimtes oppe til høyre og Yerevan Brandy Company til venstre.

I nyere tid har det blitt bygget veldig mye nytt i sentrum og Jerevan fremstår her som overraskende velstående. Byplanleggingen er riktignok ikke den mest spennende med et relativt rektangulært rutenett av gater, men dette motvirkes av en rekke grønne plasser og parker. Fortauene er brede og det er benker nesten overalt. Helt sentralt ligger Operaplassen med det kombinerte opera, teater og konsertbygget, omringet av et parkanlegg og et stort antall uteserveringer. På varme dager er det et svært livlig område, med nesten hele Jerevan ute og koser seg. Billetter til forestillinger er dessuten svært rimelige, med priser ned i 30 kroner for de billigste setene.

Operaen i Jerevan

Kaskaden er utvilsomt den største severdigheten i Jerevan. Dette store anlegget ligger i en skråning nord for Operaplassen og er en blanding av betongtrapper, hager, fontener og kunstsenter. Utendørs er det dekorert som et parkanlegg med noen karakteristiske statuer av den colombianske kunstneren Fernando Botero (Fans av ham bør forøvrig besøke Botero museet i Bogota eller hans hjemby Medellin). Innendørs ligger et kunstsenter, hvor det også er rulletrapper hvis man ikke har lyst til å gå alle betongtrappene til topps av anlegget. Kaskaden ble påbegynt under sovjettiden, men stod ikke ferdig før en rik amerikansk armener betalte for en fullstendig renovasjon på 2000-tallet (strengt tatt er det ennå ikke helt ferdig, man har planer om et nytt museum på toppen). Fra toppen av Kaskaden har man fantastisk utsikt over Jerevan med fjellet Ararat i bakgrunnen.

Kaskaden sett nedenfra

Over Kaskaden finner man monumentet til minne om 50 år i Sovjetunionen, med utseende omtrent som man forventer av et kommunistisk monument. Mer interessant er den store statuen av Mor Armenia som står på en bakketopp over byen og symboliserer fred gjennom styrke. Tidligere stod det en statue av Stalin på samme sted, men armenerne fikk lov til å erstatte den etter Stalins død. At Mor Armenia med sitt sverd har form som et kors var noe det ateistiske kommunistpartiet ikke skjønte. Inne i sokkelen på statuen er det et lite militærmuseum, først og fremst om krigen i Nagorno-Karabakh.

Mor Armenia vokter over Jerevan (foto av young shanahan / Flickr)

Historisk har Armenia vært betydelig større enn i dag. Etterhvert som det ottomanske riket (forløperen for dagens Tyrkia) utvidet sine grenser endte mange etniske kristne armenere under muslimsk styre. I dag finnes det ingen armenere igjen der, men Armenia og Tyrkia er uenige om årsaken til dette. Armenerne hevder at muslimene i 1915 satte i gang et folkemord for å totalutrydde de kristne armenerne og lyktes i å ta knekken på 1.5 millioner mennesker (dagens Armenia har rundt 3 millioner innbyggere). Tyrkia benekter påstandene om folkemord og hevder at bare rundt 400 000 armenere døde, noe som dessuten slett  ikke var med vilje.

Inne på Folkemordmuseet

På høyden Tsitsernakaberd, like utenfor sentrum av Jerevan, minnes armenerne hendelsene. I det underjordiske Folkemordmuseet får man servert den armenske versjonen av historien. Først ble alle armenske ledere ble kalt til Istanbul og henrettet, deretter ble alle armenske menn kalt inn i hæren og drept, og til slutt var det enkelt å ta knekken på de gjenværende kvinner og barn, som ofte ble drevet ut i ørkenen for å dø. I tillegg til museet finnes et stort minnesmerke, en spiss søyle som symboliserer armenernes nasjonale gjenfødelse, omringet av tolv “betongklosser” til minne om de mistede provinsene i Tyrkia, samt en “evig flamme”. Mellom museet og minnesmerket går det en lang vegg dekorert med en oversikt over landsbyer hvor det ble utført massakrer, samt navn på folk som prøvde å hjelpe armenerne. Blant annet er norske Fridtjof Nansen hedret fordi han (sammen med den noe mindre anerkjente Vidkun Quisling) jobbet hardt for å hjelpe armenske flyktninger.

Evig flamme til minne om folkemordet på armenerne

Kunstinteresserte har mange muligheter i Jerevan, særlig dersom man ønsker å oppleve noe utenfor den vesteuropeiske kulturkrets. Et av høydepunktene er det tidligere hjemmet til den armenske maleren Martiros Saryan, nå gjort om til et museum og galleri. Hans spesialitet var relativt enkle malerier i veldig mettede farger, blant annet mange landskapsbilder fra Armenia. Som en kontrast kan man etterpå besøke museet for maleren og skulptøren Yervand Kochar som man fort skjønner at ikke var noen tilhenger av “glade” farger. Kochar har imidlertid også laget den store rytterstatuen David fra Sassoun, helten i Armenias nasjonalepos “Våghalsene fra Sassoun”, om hvordan man på 700-900 tallet drev araberne ut fra Armenia (Sassoun ligger nå i Tyrkia).  Statuen står utenfor jernbanestasjonen. Videre har Nasjonalgalleriet en stor samling kunst fra Armenia og Russland, samt litt fra Vest-Europa særlig malerne Rubens og van Dyck.

Mange parker og uteserveringer i Jerevan

Jerevan har flere kirker men til å være Armenia er de ikke så altfor imponerende. De mest interessante kirkene i landet ligger alle på gudsforlatte steder langt utenfor Jerevan. Derimot har byen landets eneste fungerende moske, den blå moskeen, som er verd å besøke. Under sovjettiden ble moskeen benyttet som bymuseum men etter uavhengigheten har Iran betalt for en full restaurasjon. Etter å ha gått inn den beskjedne porten finner man en fredelig oase tilbaketrukket fra den traffikerte gaten utenfor. Som ofte for moskeer er selve interiøret minimalistisk og av liten interesse, men utenfra ser bygningen riktig flott ut.

Den blå moske i Jerevan (foto av Deb Collins / Flickr)

Andre interessante severdigheter er historiemuseet som går helt tilbake til steinalderen med masse forskjellige utstilte objekter, blant annet en 5500 år gammel sko av lær. Alkoholinteresserte kan besøke Yerevan Brandy Company som har guidede turer inkludert smaksprøver på varene. En god introduksjon til Jerevan får man ved å møte opp på Envoy Hostel og delta på deres nesten gratis daglige guidede gåtur rundt i byen. Dette gir en god bakgrunn for å utforske byen videre på egenhånd.

Nasjonalgalleriet og historiemuseet i Jerevan (foto av EvgenyGenkin / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger sentralt i Armenia og er en glimrende base for å utforske hele landet. Det er faktisk fullt mulig å basere seg i Jerevan og gjøre nettopp dette på dagsturer. Imidlertid ligger mange av Armenias største attraksjoner på svært øde steder hvor kollektivtransporten er begrenset. For dagsturer langt av gårde må man enten ha egen bil eller man må melde seg på en guidet tur. Selskapet Hyur Service har en rekke svært billige dagsturer av god kvalitet over hele Armenia. Envoy Hostel har også et bra utvalg av turer men med litt mindre grupper og til vesentlig høyere pris. Med vanlig kollektivtransport eller taxi er man begrenset til å besøke steder i nærheten av Jerevan som Garni, Geghard og Khor Virap.

Kunst i bunnen av Kaskaden

Jerevan sentrum er ikke større enn at man kan gå overalt. Byen har en t-bane, men kun med en eneste linje og i praksis vil turister neppe ha så veldig behov for den. Billetter er imidlertid nesten gratis (rundt 70 øre) og det kan være interessant å ta en tur bare for å kikke på den sovjetiske byggestilen. Billige taxier er det også mange av i Jerevan, men disse har man strengt tatt bare bruk for hvis man vil reise til Tsitsernakaberd, bussterminalen eller flyplassen.

T-banen i Jerevan

Det finnes en del hoteller i Jerevan men noe fantastisk utvalg er det ikke, særlig ikke i lavere prisklasse. Et godt alternativ er å leie en leilighet enten via AirBnB, Wimdu eller lignende nettsider. Nordmenn trenger ikke visum til Armenia så i prinsippet er det helt uproblematisk å reise dit. Men det går selvsagt ingen direkte flyruter fra Norge til Jerevan og strengt tatt er forbindelsene ganske dårlige. Ofte vil det billigste og raskeste alternativet være å fly med Aeroflot via Moskva. Søk på  Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter aktuelle flybilletter, men ikke forvent ekstremt lave priser.

The post Jerevan, Armenia appeared first on Reisemagazinet.

Romanias hovedstad Bucuresti er ikke kjent som noen voldsom turistattraksjon og de fleste turister bruker derfor lite tid i byen før de reiser videre til Transilvania. Imidlertid er byen langt triveligere enn folk flest innbiller seg og et par interessante severdigheter gjør det verd å tilbringe et par dager i Bucuresti, særlig hvis man ønsker større innsikt i Romanias kultur og historie.

Parlamentspalasset i Bucuresti

Bucuresti har i dag rundt 2 millioner innbyggere, litt avhengig av hvordan man teller. Folk forestiller seg gjerne Bucuresti som bestående av typisk kommunistarkitektur med grå nedslitte boligblokker, men dette er bare en del av bildet, og ikke fremtredende i områder hvor turister har grunn til å oppholde seg. Den sentrale delen av Bucuresti er tvertimot inspirert av Paris, noe som har gitt byen lange brede boulevarder og avenyer. Byen ble faktisk tidligere kalt “Lille Paris” nettopp på grunn av dette. Etter kommunismens fall har det dessuten blitt bygget en del moderne bygninger slik at arkitektonisk er Bucuresti i dag en blanding av gammelt og nytt.

Gammelt og nytt side om side i Bucuresti

Bucurestis mest kjente severdighet, og kanskje det som folk flest forbinder med Romania, er Parlamentspalasset, et av verdens største bygg målt i volum. Sett utenfra virker kanskje ikke bygget så stort som forventet, antagelig fordi det ligger på en bakketopp og man ikke har noe rundt å sammenligne med. For å få sans for proporsjonene kan man prøve å spasere rundt bygningen, noe man vil oppdage at tar fryktelig lang tid. Den stormannsgale diktatoren Nicolae Ceaucescu begynte konstruksjonen av palasset på 80-tallet mens Romania var i en dyp økonomisk krise og en betydelig del av statsbudsjettet gikk med til byggingen. For å gi plass til palasset og til avenyen foran ble dessuten store deler av det historiske Bucuresti revet, inkludert mange kirker og synagoger. Noen kirker ble også flyttet(!) slik at de ikke skulle være fremtredende i bybildet.

Utsikt fra balkongen i Parlamentspalasset

Ceaucescu ble styrtet før palasset var ferdig og rumenerne stod dermed igjen med et uferdig bygg de ikke hadde bruk for og som de ikke visste hva de skulle gjøre med. Til slutt bestemte de seg for å ta det i bruk som nasjonalforsamling men dette tar bare opp en brøkdel av de over tusen rommene. Det meste står fremdeles ubenyttet og hvem som helst kan faktisk leie lokaler der, for eksempel til større arrangementer eller festligheter. De fleste turister nøyer seg med å ta en guidet tur hvor man får sett rundt 1% av bygget, inkludert utsikten over Bucuresti fra balkongen. Før turen må man levere fra seg passet sitt og gå gjennom en flyplasslignende sikkerhetskontroll. En guidet tur koster ca. 50 kroner, samt ekstra hvis man vil fotografere.

Konsertsalen i Bucuresti

Resten av Bucurestis severdigheter er litt mindre “ekstravagante” og hver for seg kanskje ikke noe som tiltrekker store mengder av turister. En glimrende introduksjon til Bucuresti får man ved å møte opp på den gratis daglige guidede gåturen. Den tar for seg de sentrale delene av byen og gir en fin innføring i Bucuresti slik at man etterpå kan utforske på egenhånd. For turister som bare har en dag tilgjengelig i byen vil denne gåturen og et besøk i Parlamentspalasset gi et godt overblikk. Samme firma har også en guidet sykkeltur rundt i Bucuresti som er veldig god valuta for pengene.

Gamlebyen i Bucuresti

Bucuresti har en gamleby men den er strengt tatt ikke så veldig gammel siden de fleste bygningene ble reist på 1800-tallet. Det er uansett et trivelig område som er kraftig renovert og har enkelte gater med restauranter og barer tett i tett. Det mest interessante bygget er trolig det gamle vertshuset Hanul Manuc, Bucurestis eldste fungerende hotell helt til det ble stengt for restaurasjon for noen år siden. Man kan uansett komme inn i borggården og se den tradisjonelle arkitekturen som skiller seg helt fra resten av gamlebyen.

Hanul Manuc

Romania var det eneste østeuropeiske landet hvor Revolusjonen i 1989 førte til kamper og tap av menneskeliv. Egentlig er det ikke helt klart om det faktisk var en revolusjon, eller bare et kupp, for sluttresultatet var at en av Ceaucescus nærmeste allierte tok over makten. Uansett, på Revolusjonsplassen ligger kommunistpartiets gamle hovedkvarter hvor Ceaucescu holdt sin siste tale og en stund mistet kontroll over folkemassene, dagen før han måtte flykte fra byen i helikopter.  (Se hele den dramatiske talen her.) På plassen står ellers et litt merkelig monument, en slags “spiss” til ære for de døde under revolusjonen. Noen har skudd på det med et paintballgevær slik at det har en blodlignende flekk helt øverst, men dette er ikke en del av den opprinnelige skulpturen. I nærheten ligger den flotte konsertsalen (det rumenske ateneum) som er en flott bygning med utseende som et gresk tempel. Forestillingene er svært rimelige etter norsk prisnivå med billetter fra bare rundt 50 kroner og oppover.

Kommunistpartiets gamle hovedkvarter hvor Ceacescu holdt sin siste tale fra balkongen.

Bucuresti har en rekke museer men ikke alle er like spennende for turister. Det prisbelønte Bondemuseet er imidlertid ganske interessant og er en type museum som ikke finnes mange andre steder. Man trenger ikke reise langt utenfor Bucuresti for å se at Romania fremdeles i all hovedsak er et bondesamfunn og Bondemuseet gir innsikt i bondelivet og stiller ut mange objekter, kostymer og lignende fra landsbygda. Museet skjemmes av usedvanlig gretne ansatte med hovedoppgave å hindre folk i å fotografere, men er absolutt verd et besøk.

Inne på bondemuseet

Nord i byen finner man den gigantiske Herastrau parken med en stor innsjø. Dette er et fint sted å spasere rundt og slappe av på en varm dag. Det etnografiske Landsbymuseet ligger også inne i parken og stiller ut hundrevis av autentiske gamle hus fra bondelandet. Parken har også et minnesmerke over popstjernen Michael Jackson (av en eller annen grunn var han spesielt populær i Romania) og Triumfbuen (litt mindre enn den i Paris, riktignok) ligger like i nærheten. Bucuresti har i det hele tatt svært mange store parker og grønne områder. I nærheten av sentrum ligger for eksempel Carolparken med et mausoleum og monument for den ukjente soldat, hvor det foregår en liten seremoni med vaktskifte hver kveld.

Utenfor universitetet i Bucuresti

Bucuresti er en veldig trygg by å besøke. Kriminaliteten er svært lav, delvis fordi man har jobbet målrettet for å redusere den og delvis fordi mange kriminelle har reist til mer lukrative markeder i Vest Europa. Tigging og gatebarn er det også lite igjen av etter at de fleste skjønte det var mere penger å hente andre steder (som Norge). En del løshunder finnes fremdeles (i motsetning til resten av Romania), men de utgjør sjelden noe problem. Den beste tiden å besøke Bucuresti er på våren og høsten. På sommeren er det fryktelig varmt og på vinteren kan det bli veldig kaldt og surt. Prisnivået i Bucuresti er svært behagelig for nordmenn. For et akseptabelt hotellrom trenger man ikke betale mer enn 2-300 kroner. Maten er også relativt rimelig selv om Bucuresti er dyrere enn resten av landet. Man kan spise seg god og mett for 60-70 kroner.

Matmarked med tradisjonell mat

Bucuresti er veldig lett å komme seg rundt i, mye takket være det effektive metrosystemet. De fire metrolinjene dekker så godt som alle steder en turist har behov for å besøke. Som regel er det god plass på togene også. I tillegg finnes det både buss, trolleybuss og trikk men bortsett fra bussen til flyplassen får man neppe bruk for disse. Den enkleste måten å komme seg til Bucuresti på er med Wizzair som har direktefly fra Torp to ganger i uken. Prisene pleier dessuten å være relativt lave. Med andre flyselskaper blir det som regel lang reisetid pga flybytte, men det kan jo uansett være verd å sjekke prisene på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo.

The post Bucuresti, Romania appeared first on Reisemagazinet.

Amsterdam er en av Europas mest spesielle og trivelige hovedsteder. Byens sjarmerende estetiske utforming gjør den til en fornøyelse å oppholde seg i, samtidig som Nederlands lange tradisjon for toleranse gjør at Amsterdam fremstår som et fristed for mange besøkende. Når det i tillegg finnes severdigheter og attraksjoner for en hver smak er det ganske naturlig at byen er et populært turistmål.

Klassisk Amsterdamutsikt langs Prinsengracht.

Arkitektur og byplan

Amsterdam har rundt en million innbyggere og ligger vest i Nederland ved utløpet av elven Amstel. Turister vil normalt bruke det meste av tiden sin i det historiske sentrum som ble bygget under Nederlands storhetstid på 1600-tallet. Mange av Amsterdams severdigheter ligger i dette området, men den største attraksjonen er byen selv. Med sin spesielle arkitektur, kanaler og broer er Amsterdam en fryd for øyet nesten overalt, men særlig den vestre delen av historisk sentrum er fin. Et iøynefallende trekk ved arkitekturen i Amsterdam er de smale og lange husene, noe som har sin forklaring i at eiendomsskatten på 1600-tallet ble beregnet etter bredden på fasaden. Det bør imidlertid nevnes at de sjarmerende husene er temmelig upraktiske for beboerne. Samtlige originale hus har fryktelig bratte og smale trapper som gjør dem helt utilgjengelige for bevegelseshemmede. Legg forøvrig merke til at alle fasadene lener seg litt utover mot gaten og har en krok høyt oppe. Dette er for at møbler skal kunne heises opp og tas inn gjennom vinduet, noe som er eneste mulighet gitt de smale trappene.

Klassisk Amsterdam (foto av Tambako The Jaguar / Flickr)

Den beste måten å utforske Amsterdam på er å bare spasere tilfeldig rundt langs kanalene og se hva som dukker opp. På et eller annet tidspunkt bør man imidlertid få med seg Amsterdams Begijnhof, en fredelig oase bak noen travle sentrumsgater, og et sted man neppe oppdager uten å vite hva man leter etter. En Begijnhof er et boligområde for begijnerne, en religiøse kvinnebevegelse fra middelalderen. Slike steder finnes i mange nederlandske og belgiske byer, blant annet Antwerpen og Brugge, men Amsterdam har nok den fineste.

Amsterdams begijnhof, en fredelig oase.

Det er smått med parkanlegg i det historiske sentrum, men siden store deler av byen inngir en slags småbyfølelse har man ikke like stort behov for grønne steder som i en mer bråkete og kaotisk storby. Rett utenfor sentrum finnes imidlertid flere flotte parker og særlig den store Vondelpark er et populært samlingssted på varme sommerdager. Området i utkanten av sentrum er forøvrig i høyeste grad verd å utforske. Selv om kanalene er færre så er det allikevel ganske trivelig. I det minste bør man sette av tid til en tur gjennom Albert Cuyp Market, et stort utendørs gatemarked med over 300 boder.

Kunstmuseer

Kunstinteresserte har mye å glede seg til i Amsterdam. De viktigste museene ligger ved Museumplein, rett i utkanten av historisk sentrum. Hovedattraksjonen er nok Rijksmuseum som endelig har åpnet dørene igjen etter at hovedbygningen har vært stengt for oppussing i mange år. Museet har over en million objekter i samlingen sin (bare rundt 8000 er utstilt), men hovedfokus er på de klassiske nederlandske malerne som Rembrandt og Vermeer fra storhetstiden på 1600-tallet, med Rembrandts mesterverk “Nattevakten” som det mest berømte maleriet. Turister med moderat kunstinteresse, men som allikevel avlegger museet et besøk fordi “alle andre” gjør det, vil jeg anbefale å lese litt om Rembrandt på forhånd. Med litt forhåndskunnskap kan det være morsomt å se om man på avstand er i stand til å skille malerier av Rembrandt fra de andre malerne. Selve museumsbygget er forøvrig en stor attraksjon i seg selv og man vil fort oppdage at den ligner en del på Sentralstasjonen. Og ganske riktig, så ble begge tegnet av samme arkitekt (Pierre Cuypers).

Utenfor Rijksmuseum (foto av Ben Kempner / Flickr)

Litt bortenfor Riksmuseet ligger van Gogh museet som først og fremst er dedikert til den mentalt forstyrrede, men vanvittig produktive, maleren Vincent van Gogh. Stilen hans (fra slutten av 1800-tallet) er helt annerledes enn de klassiske malerne og gir en interessant kontrast til Rijksmuseum. I samme område ligger det tredje store kunstmuseet Stedelijk Museum som dreier seg om moderne kunst og samtidskunst. Og hvis man fremdeles ikke har fått nok, så kan man prøve det relativt nylig åpnede Hermitage Amsterdam, en utenlandsk filial av den gigantiske Eremitasjen i St. Petersburg.

Andre interessante museer

Amsterdam har et utall andre museer med helt andre temaer enn kunst og det er bare å velge og vrake på bakgrunn egne interesser. For en introduksjon til byen er Amsterdams bymuseum (som ligger rett ved siden av Begijnhofen) en god begynnelse. Men mest berømt er utvilsomt Anne Franks hus, den originale (hemmelige) leiligheten hvor jødiske Anne Frank og familien hennes gjemte seg for tyskerne under andre verdenskrig. Uheldigvis ble tyskerne tipset om skjulestedet og Anne Frank endte sine dager i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Etter krigen ble dagboken hennes funnet, med detaljerte skildringer av livet i skjul for tyskerne. Dagboken ble senere utgitt som bok og gir et unikt innblikk i den vanskelige situasjonen for jøder under krigen sett gjennom øynene til en ung jente (les hele dagboken gratis her). I Anne Franks hus er leiligheten bevart slik den var under krigen. Det er interessant nok (særlig hvis man har lest boken på forhånd), men den lille leiligheten er et av Nederlands mest besøkte steder, så regn med veldig lang kø for å komme inn. Amsterdam har også et jødisk museum med fokus på nederlandske jøders kultur og historie som kan være et fint supplement til Anne Franks hus. Det samme gjelder Motstandsmuseet som forteller om Nederland under andre verdenskrig.

Lang kø utenfor Anne Franks hus (foto av Massimo Catarinella / Wikimedia Commons).

Nede ved havnen kan man ikke unngå å legge merke til en stor grønn konstruksjon. Dette er NEMO, et teknisk museum som jeg vil sterkt anbefale uansett om man bare er moderat interessert i vitenskap. I NEMO har de lagt vekt på læring ved å eksperimentere og det er lite av “tørre” utstillinger og plakater, noe som gjør det hele mye mer interessant både for liten og stor. For barn og unge vil dette sannsynligvis være et av høydepunktene i Amsterdam, men museet er i høyeste grad også interessant for voksne. Fra takterrassen på toppen av museet er det dessuten flott utsikt over byen.

NEMO, teknisk museum

Det originale Heineken bryggeriet er også gjort om til et museum – “Heineken Experience”. Her får man vite litt om Heinekens historie og får en innføring i ølbryggeprosessen. I tillegg har man en slags “ride”, opplæring i øldrikking, diverse “dataspill” og selvsagt gratis smaksprøver. Enkelte deler av museet fremstår som ren reklame for Heineken men den totale opplevelsen er uansett verd å få med seg. Alkoholinteresserte vil også ha glede av å besøke destilleriet “House of Bols” som handler om betydelig sterkere saker. De har holdt på siden 1575 og produserer ting som vodka, gin, genever og likør. Museet er et relativt lite og ikke så kommersielt enn Heinekenmuseet, men minst like interessant. Amsterdam har også et cannabismuseum, sexmuseum og torturmuseum, men disse er stort sett er rene turistfeller.

Inne på Heineken bryggeriet

Fotball

Dersom man besøker Amsterdam i fotballsesongen (august-mai) (og er fotballinteressert) bør man benytte muligheten til å oppleve en fotballkamp med byens fotballag Ajax. De spiller på Amsterdam ArenA, litt utenfor sentrum, et av Europas flotteste stadionanlegg, som også brukes til andre store arrangementer. Blant fasilitetene har den for eksempel et tak som kan lukkes i tilfelle dårlig vær. Kapasiteten er på rundt 53000 under fotballkamper (litt høyere under konserter). Ganske mange av setene er forbeholdt sesongkortholdere, så hvis man ønsker å basere turen sin rundt fotballkamp bør man bestille billetter på forhånd. Dette kan enkelt gjøres via Ajax sin hjemmeside. Prisene er relativt høye, typisk over 50 euro, litt avhengig av hvem som er motstander. De mest attraktive kampene (og såkalte “høyrisikokamper”) selges dessuten gjerne bare til klubbmedlemmer.

Amsterdam ArenA med taket lukket (foto av καρλο [ AKA Gilyo] / Flickr)

Red Light District

Amsterdam er berømt over hele verden for sitt “Red Light District” hvor jenter (og enkelte transseksuelle) står bak vinduer og tilbyr seksuelle tjenester. Faktisk finnes det tre slike områder i Amsterdam (se fullstendig oversikt med kart her) men de fleste turister opplever bare “De Wallen” som er det største og mest kjente. På kveldstid er dette Amsterdams tettest befolkede område med enorme mengder av nysgjerrige turister stampende rundt i kø. Rene sexturister vil antagelig få en bedre opplevelse i Antwerpen, Frankfurt eller Duisburg, hvor køene er mindre og utvalget av jenter vel så bra.

Oudezijds Achterburgwal, hovedgaten i De Wallen (foto av Eole Wind / Flickr)

Standardprisen for en sesjon i Amsterdam er 50 euro, men nordmenn er (i teorien) forhindret fra å delta siden den norske sexkjøpsloven også gjelder i utlandet (nei, det er ikke en spøk!). Krav om rabatt for å minimalisere “utnyttelsen” og “lovbruddet” vil bare resultere i at man oppfattes som svært usympatisk av jentene. Mange turister oppsøker imidlertid De Wallen uten intensjon om å delta aktivt, men vil uansett kunne glede seg over å observere hvordan sexarbeidere i Amsterdam kan jobbe med respekt og verdighet under trygge forhold. Nederland har en lang tradisjon for humanitet og toleranse, med bred politisk enighet om at folk har rett til å bestemme over sin egen kropp. Den avskyelige norske modellen med politiforfølgelse av folk som har sex, kombinert med systematisk stigmatisering, hån og trakassering av sexarbeidere promoteres bare av noen få ekstremister.

Enkelte besøkende har kanskje hørt myter om at en stor del av jentene i De Wallen er tvunget ut i prostitusjon. For å korrigere slike vrangforestillinger med saklig informasjon, bør man besøke Prostitution Information Center eller ta en titt på bloggen til Felicia Anna, en rumensk sexarbeider i De Wallen. Det blir imidlertid feil å fullstendig skjønnmale situasjonen til alle sexarbeiderne i Amsterdam. Livet deres er ikke alltid problemfritt for selv i tolerante Nederland finnes det hatefulle feminister og andre mørke krefter med en (delvis skjult) ondsinnet agenda om å gjøre livet surt for jentene. Felicia Anna tar derfor et kraftig oppgjør med påstandene om såkalt “menneskehandel” og “tvangsprostitusjon”, samtidig som hun forteller om hverdagen sin som sexarbeider.

I Nederland: Sexarbeidere hedres med statuer. I Norge: Sexarbeidere stigmatiseres, hånes og trakasseres. (Foto av Shubert Ciencia / Flickr)

Et annet problem for jentene er Project 1012, en plan Amsterdams bystyre har hatt gående i lang tid om å “renovere” De Wallen og gjøre området attraktivt for “en annen type turister”. Virkemidlene deres er å kjøpe opp en del av sexvinduene rundt den gamle kirken “Oude Kerk” og erstatte disse med kunstgallerier, trendy motebutikker og lignende generiske ting som finnes i alle byer over hele verden. I 2007 ble antallet sexvinduer redusert til ca. 400 vinduer for hele Amsterdam som følge av denne planen. Siden har antallet vinduer holdt seg relativt konstant men enkelte har flyttet fra Oude Kerk området og nærmere “hovedgaten” Oudezijds Achterburgwal. Om byen lykkes med planene sine om “renovasjon” av De Wallen gjenstår å se (det er dyrt å kjøpe opp sexvinduene, samtidig som inntektene fra de nye leietakerne er minimale), men Amsterdam vil uansett fortsette som en livlig og tolerant by.

Nederland er også kjent for sitt liberale forhold til cannabisprodukter (marihuana og hasj). Den nederlandske politikken er imidlertid fullstendig absurd for dem som ønsker et konsistent og rasjonelt lovverk. Cannabis er forbudt men blir “tolerert”, hvilket innebærer at såkalte “coffeeshops” får lov til å selge cannabis (under en del strenge restriksjoner) og må betale skatt av overskuddet, men samtidig kan de ikke lovlig produsere eller kjøpe inn varene. Politiet bruker faktisk ressurser på å spore opp og stenge cannabisplantasjer, mens produkter som allikevel ankommer coffeeshopene “tolereres”. Disse absurditetene trenger imidlertid ikke bekymre vanlige turister for på overflaten fremstår systemet som velfungerende.

Coffeeshop i Amsterdam

Mange turister tiltrekkes av ideen om å benytte Amsterdamturen til å prøve ut stoffer som er forbudt i hjemlandet. Det kan man trygt gjøre for i motsetning til hva man har lært på skolen er cannabis relativt harmløst (spesielt sammenlignet med alkohol). Stadig flere har etter hvert innsett dette og til myndighetenes store fortvilelse er det bare de aller mest naive som fremdeles tror på den statlige skremselspropagandaen. Coffeeshopene selger cannabis etter vekt, typisk 8-9 euro / gram marihuana, men det er mange forskjellige typer med varierende pris. Man kan også kjøpe ferdiglagede “joints”. Coffeeshopene har ikke lov til å reklamere utendørs men de fleste har en meny liggende på disken inne. Se her for mer info. Se her for oversikt over menyene.

Meny på en coffeeshop i Amsterdam: Bedre utvalg og kvalitet enn hos asylsøkeren langs Akerselva (foto av Patrick og Preston Thomas / Flickr)

Bystyrets Project 1012 har også innvirkning på coffeeshopene. Blant annet planlegges det å inndra lisensen til alle coffeeshops i nærheten av skoler eller barnehager (dermed forhindrer man at barna krabber ut for å kjøpe en joint mens barnehagepersonalet ikke følger med). Hvis dette blir implementert vil resultatet åpenbart bli færre coffeeshops, men for turister vil det uansett være mer enn nok. Det kunne forøvrig gått mye verre for den forrige høyreorienterte regjeringen planla å begrense salget av cannabis til kun nederlandske statsborgere. Heldigvis seiret fornuften og etter valget i 2012 ble ideen skrinlagt av en ny samlingsregjering. En interessant kuriositet i nederlandsk politikk er tendensen til at det er venstresiden som er pådrivere for folks rett til å bestemme over sitt eget sexliv og sin egen kropp. I Norge er som kjent ingen partier på Stortinget nevneverdig opptatt av dette, men aller minst venstresiden.

Mat

Man kommer garantert ikke til å sulte i Amsterdam for det finnes restauranter i hopetall. Maten kommer fra alle verdenshjørner og mye vil man åpenbart ha opplevd mange andre steder. Et par relativt unike ting man bør få med seg er nederlandske pannekaker. Disse kan bestilles både som hovedmåltid og dessert. Gode snacks som ofte selges på utendørsmarkeder er “poffertjes” (små pannekaker) og “oliebollen” (frityrstekt deig). På grunn av sin kolonifortid er det også et stort utvalg av indonesiske restauranter i Amsterdam, noe man ikke ser så mange andre steder. De har mye god mat og ved å bestille en Rijsttafel (samling av småretter) får man muligheten til å smake på ganske mye forskjellig. En god tommelfingerregel er forøvrig å holde seg unna spisestedene i De Wallen. Dette gjelder særlig stedene som har utstilt masse tilsynelatende godsaker i disken. Det kan se apetittvekkende ut, men er nesten bestandig er av sjokkerende dårlig kvalitet.

Poffertjes, en nederlandsk spesialitet (foto av Anne Hornyak / Flickr)

Transport

Amsterdam er såpass kompakt at man stort sett kan spasere overalt hvor turister har behov for å ferdes. For litt større ekspedisjoner er et alternativ å leie sykkel (priser fra rundt 10 euro / dag), særlig hvis man vil føle seg som en” ekte amsterdammer”. Videre kan Amsterdam oppleves med kanalbåt. Det finnes et utall av operatører som tilbyr turer langs kanalene av forskjellig varighet, men dette er mer for sightseeing enn for transport. Av kollektivtransport er trikken sannsynligvis det eneste man får bruk for. Trikkenettet er godt utbygd, men det går ganske tregt å ta seg frem gjennom trafikken. Amsterdam har også et par metrolinjer, men disse går hovedsaklig utenfor sentrum og er mest nyttige for turister som skal til Amsterdam ArenA på fotballkamp. Imidlertid er en ny linje som skal krysse sentrum fra nord til sør under bygging, noe man vil kunne se flere steder, særlig utenfor sentralstasjonen. Prosjektet har dessverre utviklet seg til en skikkelig skandale med voldsomme budsjettoverskridelser. Alt sammen skulle ha vært ferdig i 2011, men nå håper man å klare det innen 2017.

Praktisk informasjon

Amsterdam er en trygg by (også i De Wallen) og man trenger ikke ta noen spesielle forholdsregler, selv sent på natten. Det viktigste man må passe på er å holde seg unna de oppmerkede sykkelstiene hvis man går til fots. De ellers vennlige nederlenderne forvandles til blodtørstige galninger straks de setter seg på en sykkel, og tar ikke fem øre for å kjøre en forvirret turist i senk.

Klassisk Amsterdam

Amsterdam er ikke kjent for sitt gode vær, men er allikevel en by som kan besøkes hele året. Mange turister er det uansett årstid men sommer og tidlig høst er helt klart høysesongen. Regn kan det komme hele året, men Amsterdam har såpass mange attraksjoner innendørs at dette ikke bør skremme noen. På vinteren er været uforutsigbart. Det blir sjelden kaldere enn -5 grader men med sur vind i tillegg kan det være ille nok. Samtidig kan det bli temperaturer opp mot 10 grader hvis man er heldig.

Hotellprisene er generelt ganske høye i Amsterdam uten at kvaliteten på hotellrommene nødvendigvis er mye å skryte av. Prisene varierer dessuten mye fra dag til dag og ved større konferanser og lignende kan man risikere å måtte betale opp mot tusenlappen pr. natt for å ligge på sovesal sammen med en gjeng backpackere. Man bør derfor ikke bestille flybilletter uten å sjekke hotellprisene først. Et godt alternativ til hotell (særlig hvis man er flere personer) er å leie en leilighet med AirBnB, Wimdu eller lignende tjenester. Prisnivået på leiligheter varierer mye mindre enn hotellprisene, så selv i pressede perioder kan man slippe (relativt) billig unna. Det er dessuten en fin mulighet til å få et inntrykk av hvordan det er å bo i smale nederlandske hus.

Montelbaanstoren i Amsterdam

Flyforbindelsene fra Norge til Amsterdam er gode med direktefly med både SAS, Norwegian og KLM fra Oslo (samt også direkteforbindelser fra andre norske byer). Normalt vil man enkelt kunne reise tur/retur for under 2000 kroner og til tider enda billigere. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.  Hvis man ønsker å utforske mer av Nederland, så er avstandene såpass små at dette enkelt kan gjøres på dagsturer fra Amsterdam. Byer som Edam, Alkmaar, Haarlem, Leiden og Delft er for eksempel alle verd et besøk og lett tilgjengelige.

The post Amsterdam, Nederland appeared first on Reisemagazinet.

Ruinene av den gamle greske kolonien Paestum er et av Italias mest atmosfæriske steder. På en slette i nærheten av havet finnes her noen av de best bevarte greske templene i verden, faktisk i langt bedre stand enn de fleste kulturminner i dagens Hellas. Paestum ligger i regionen Campania, rett sør for Amalfikysten, og er et sted man ikke bør gå glipp av dersom man er i området.

Hera-templene i Paestum

Gamle Hellas var aldri et ordentlig land men kun en samling uavhengige byer med delvis felles kultur. Ofte var de i krig med hverandre (for eksempel Aten og Sparta) men av og til stod de sammen mot en felles ytre fiende (for eksempel perserne). Greske bystater fantes rundt hele Middelhavet også langt utenfor dagens Hellas. Spesielt i Sør-Italia og på Sicilia var det mange greske byer og disse utgjorde en stor maktfaktor inntil de etter hvert ble underlagt Romerriket. Med tiden ble de fleste grekerne gradvis assimilert men det finnes faktisk i dag et fåtall “Griko” folk i Sør-Italia som snakker en gresk dialekt og antas å være direkte etterkommere av de gamle grekerne.

Athene-templet ligger i vakre omgivelser

Av gamle greske kulturminner i Italia er byen Paestum en av de aller best bevarte. Den skal ha blitt grunnlagt rundt 600 f. Kr. under navnet Poseidonia (etter sjøguden Poseidon), men det var ikke noen spesielt viktig by og lite er derfor kjent om den gamle historien. I 273 f. Kr. ble imidlertid byen erobret av romerne som ga den sitt nåværende navn Paestum. Romerne oppførte også en rekke bygninger som ga byen et mer typisk romersk preg. Etter at Romerriket gikk i oppløsning ble det nedgangstider i Paestum og byen ble til slutt helt forlatt i middelalderen, uten at man helt vet hvorfor.

Kraftige søyler

Mest fremtredende ved Paestum er tre veldig store og godt bevarte templer i dorisk stil. Strukturene er virkelig eksempler på strålende ingeniørkunst så de greske gudene som templene er bygget til ære for (to for guden Hera og ett for Athene) har hatt all grunn til å være fornøyde. Dessverre er resten av Paestum ikke i like bra stand. Av de fleste husene står stort sett bare noen rader med stein igjen, riktignok med enkelte fine gulvmosaikker noen steder. Den mest iøynefallende etterlevningen fra romerne er et overgrodd amfiteater.

Ikke så veldig mye igjen av resten av Paestum

Paestum er ikke så fryktelig stort og turister vil typisk trenge rundt 2 timer å se det meste på området. Å rusle rundt på engen og se templene fra forskjellige vinkler er imidlertid en behagelig opplevelse og normalt er ikke turisttilstrømningen så veldig stor heller. Det står skilt med forklaringer på engelsk ved de viktigste ruinene, men så altfor spennende skrevet er det ikke. Hvis man vil fordype seg mer i Paestum, bør man skaffe seg en god guidebok, for uten dette vil det meste utenom templene og enkelte mosaikker ikke fremstå som veldig interessante. Historieinteresserte vil også ha glede av det arkeologisk museet som stiller ut en del gamle artifakter i tilknytning til Paestum.

Hera-templet i Paestum

Omgivelsene til Paestum er ganske landlige. Det ligger en klynge med turistrestauranter og hoteller i nærheten, men ellers er det et veldig fredelig område. Siden området er såpass lite er det antagelig mest praktisk å besøke Paestum på en dagstur fra Napoli eller Amalfikysten. Med tog tar det rundt en halvtime til Paestum fra Salerno og i overkant av en time fra Napoli.  Sjekk togrutene her. Man bygger neppe ferien sin rundt Paestum, men for å komme dit fra Norge er det mest naturlig å fly til Roma og reise videre derfra. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Paestum, Italia appeared first on Reisemagazinet.

Santo Domingo er hovedstaden i den Dominikanske Republikk og utvilsomt den viktigste byen i landet, både politisk, økonomisk og kulturelt. Byen er faktisk den største i hele Karibien og er samtidig spesiell som “den eldste byen” i “den nye verden”. Verdens mest attraktive by er Santo Domingo riktignok ikke, men den har absolutt nok severdigheter til å være verd et besøk.

Columbus-statuen foran Santa Maria katedralen (Foto av N_i_c_o_ / Flickr)

Santo Domingo ligger på sørkysten av øyen Hispaniola (som i dag består av landene Dominikanske Republikk og Haiti), ved utløpet av elven Ozama. Byen ble grunnlagt av Bartolomeo Columbus (den yngre broren til Kristoffer Columbus) og var spanjolenes tredje forsøk på å opprette en permanent bosetning på Hispaniola. Denne gangen lyktes de og Santo Domingo (som byen etter hvert kom til å hete) ble spesielt viktig som utgangspunkt for videre utforskning av det nye kontinentet.

Bymuren i Santo Domingo

I dag bor det rundt tre millioner mennesker i hele storbyområdet, som med sin lave bebyggelse dekker et ganske stort areal. For turister er det imidlertid først og fremst et par begrensede deler av Santo Domingo som er av interesse. Aller viktigst er Zona Colonial (gamlebyen) som er den opprinnelige spanske koloniale bosetningen og det eldste permanent bebodde området i Amerika. Bydelen står på Unescos verdensarvliste på grunn av sine mange eksempler på arkitektur i gammel spansk kolonistil, mange “første av sitt slag i Amerika” bygninger og en overflod av museer. I sjarm kan området kan riktignok ikke måle seg med steder som for eksempel gamlebyen i Cartagena (Colombia), men det er allikevel et interessant sted å utforske.

Santa Maria katedralen – den eldste kirken på det amerikanske kontinentet.

Et slags sentrum i gamlebyen er Columbusparken, en åpen plass med en statue av Columbus, mange duer og suvenirselgere. Inntil parken ligger Santa Maria katedralen, ferdigbygget i 1540 og den eldste kirken i Amerika (som fremdeles er i bruk). Spesielt stor er den ikke, og det finnes langt mer imponerende katedraler i mange europeiske byer, men den er allikevel interessant på grunn av sin historiske betydning. Et kvartal bortenfor ligger Ozamafestningen, også den eldste av sitt slag på det nye kontinentet. Festningen ble påbegynt allerede i 1502 og har blitt bygget videre på senere, samtidig som den har blitt brukt til forskjellige formål, blant annet fengsel. Fra tårnet inni har man god utsikt over resten av gamlebyen.

Ozama-festningen i Santo Domingo er den eldste i Amerika

En kort spasertur nordover fra festningen finner man Plaza España, en åpen plass med forskjellige restauranter på den ene siden. Med utsikt over elven ligger her Columbus-slottet (Alcazar de Colón), som er det eldste slottet i Amerika. Det ble bygget av Diego Columbus (sønnen til Kristoffer) som holdt til her i en periode mens han styrte de spanske koloniene i Amerika. Her ble mye av den videre utforskningen og erobringen av det amerikanske kontinentet planlagt. Etter å ha vært nesten ødelagt og falt i ruiner på et tidspunkt, er slottet nå restaurert og gjort om til museum, fylt med en del kunst og interiør fra kolonitiden. Sammenlignet med europeiske slott er det av beskjeden størrelse, men det skal sies at det opprinnelig var betydelig større. På andre siden av Plaza España ligger huset hvor administrasjonen av kolonien holdt til. Også dette er gjort om til et museum, Museo de las Casas Reales.

Plaza España med Columbus-slottet

Fra Columbusparken kan man også fortsette vestover nedover hovedgaten El Conde, en litt forfallen gågate med mange butikker, suvenirselgere og en del spisesteder. I enden av denne gaten ligger Uavhengighetsparken bak den gamle byporten Puerta del Conde. Her minnes man løsrivelsen fra Haiti og dannelsen av den Dominikanske Republikk. Tre av frihetsheltene fra opprøret er begravet der.

Gågaten El Conde

Det finnes en overflod av andre museer og katedraler i Zona Colonial. Museene er typisk nokså små og gjerne ikke altfor interessante, men som regel er inngangsbilletten svært rimelig og de holder ofte til i veldig flotte kolonihus. Hvis man ønsker en guidet tur av gamlebyen kan dette svært lett ordnes av uoffisielle turistguider som finnes rundt i hele området, særlig utenfor museene. Ofte kan disse være litt vanskelige å bli kvitt dersom man ikke ønsker tjenestene deres. Hestekusker kan også kjøre folk rundt til de forskjellige severdighetene (eventuelt inkludert guiding), men avstandene i gamlebyen er såpass små at det er like praktisk å spasere.

Sjøpromenaden Malecon i Santo Domingo

Et annet turistområde i Santo Domingo er Malecon, en lang sjøpromenade som går langs nesten hele byen. Her ligger en del hoteller, kasinoer samt en del monumenter. Enkelte steder er det satt opp enkle uterestauranter og ved solnedgang og senere på kvelden er mange folk ute og hygger seg. Parallellt med gangveien går dessverre den svært trafikkerte George Washington avenyen. Mangel på trafikklys gjør at å krysse over til gangpromenaden kan være livsfarlig. På søndager stenges imidlertid veien for trafikk og da blir området straks triveligere. Det finnes enkelte strender i sjøkanten men vannet er så forurenset og strendene så forsøplet at ingen med vettet i behold vil finne på å bade her (særlig tatt i betraktning hvor fine strender som finnes andre steder i landet).

Los tres Ojos

Litt utenfor sentrum ligger to andre attraksjoner man bør få med seg. Den ene er Los Tres Ojos (de tre øyne), en underjordisk hule med tre innsjøer. Det er ikke verdens største hule, men allikevel et artig naturfenomen. Like i nærheten ligger Columbus-fyrtårnet (Faro a Colón). Denne megastrukturen, som stod ferdig i 1992 til 500-års jubileet for oppdagelsen av Amerika, er formet som et kors, men på avstand kan den minne mer om et kommunistisk monument fra Sovjetunionen. På taket finnes noen ekstremt kraftige lyskastere som kan projisere et kors på himmelen, faktisk synlig helt fra Puerto Rico. Det enorme strømforbruket fører imidlertid til mørkleggelse av store deler av byen så lyskasterne er sjelden i drift, kanskje skjer det en gang i året. I korsets sentrum finnes en kiste med de angivelige levningene av Kristoffer Columbus og resten av bygget har diverse utstillinger som ikke er allverdens interessante.

Columbus-fyrtårnet i Santo Domingo

På en guidet tur kan man se de viktigste severdighetene i Santo Domingo i løpet av en dag. Mange turister gjør nettopp dette ved å besøke byen på gruppetur fra et av badestedene langs kysten. Det er imidlertid ikke noe problem å utforske byen på egenhånd i sitt eget tempo. Santo Domingo virker relativt trygg, i hvert fall i turistområdene, og man trenger ikke ta spesielle forholdsregler når man går rundt der. Bortsett fra Los Tres Ojos og Columbusfyrtårnet, hvor det er mest praktisk å ta taxi, kan man enkelt spasere til de fleste steder av interesse.

Santo Domingos nye og effektive metro

Et alternativ for å komme seg rundt er guagua (minibuss, nesten alltid overfylt) men i praksis får man sjelden behov for det. Santo Domingo har dessuten et flunkende nytt metrosystem (t-bane). Foreløpig finnes det bare to linjer men det er allikevel den største metroen i Karibien (eneste konkurrent er San Juan på Puerto Rico). De to linjene går gjennom sentrum og til forsteder i utkanten av byen. Turister vil normalt ikke få så mye bruk for metroen, men fra enkelte steder på Malecon er det ikke så altfor langt å gå til nærmeste stasjon.

Utenfor gamlebyen er Santo Domingo litt mer forfallen

For en litt annerledes opplevelse vil mange finne det interessant å se en baseball-kamp mens man er i landet. Amerikanerne introduserte baseball til den Dominikanske Republikk og dette har blitt den klart mest populære sporten i landet. Santo Domingo har to baseball-lag så i sesongen er det kamper flere ganger i uken på Quisqueya stadion. Billettene er billige (fra rundt 15 kroner) og det er bare å møte opp før kampen og kjøpe billett. Ellers vil man oppleve at baseballkampene vises på tv på mange restauranter og barer rundt i hele landet.

Lett å komme seg rundt i gamlebyen

Santo Domingo er plaget av et svært høyt trafikkvolum. Hvis man vil oppleve litt fred og ro fra trafikken, bør man besøke parken Mirador del Norte. Denne er kjempestor og er egentlig mer skog enn park. Det finnes diverse veier/stier man kan gå tur langs i parken samt at den inneholder en liten innsjø hvor man blant annet kan leie robåt. På ukedager vil det være så godt som folketomt i parken, som dessuten er lett å besøke med t-banen.

Innsjø i parken Mirador del Norte

Hotellene i Santo Domingo ligger først og fremst langs Malecon og i Zona Colonial. For rundt 300 kroner får man et greit rom og fra 500 kroner og oppover er standarden normalt riktig bra. Om man bor i Zona Colonial eller Malecon spiller ikke så stor rolle. Så lenge man ikke bor altfor langt vest på Malecon er det en kort spasertur til gamlebyen.

Ofte fine solnedganger på Malecon

De fleste turister besøker Dominikanske Republikk som del av en pakketur og oppholder seg gjerne på rene feriesteder langs kysten. Derfra tar man gjerne gruppeturer til forskjellige severdigheter. Imidlertid er det helt uproblematisk å besøke landet på egen hånd. Landet har et bra system med flotte ekspressbusser som dekker de viktigste stedene. Flybilletter til Santo Domingo fra Norge er normalt ikke spesielt rimelige, men til riktig tidspunkt kan man få billetter for rundt 5000 kroner, typisk med flybytte i USA. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Santo Domingo, Dominikanske Republikk appeared first on Reisemagazinet.

Berat er en av Albanias eldste og vakreste byer. Med sin flotte beliggenhet og spesielle arkitektur har den naturlig nok blitt en av Albanias største attraksjoner. De usedvanlig godt bevarte husene i ottomansk stil har ført Berat inn på Unescos verdensarvliste og gir besøkende innblikk i hvordan en by så ut i det ottomanske riket på 1800-tallet.

Byen med de tusen vinduer

I likhet med mange byer på Balkan har Berat hatt en turbulent historie med mange forskjellige herskere, blant annet fra det romerske riket, bysantinske riket, bulgarske riket og det serbiske riket. Viktigst var imidlertid ottomanerne som erobret byen på 1400-tallet og beholdt den helt til riket deres gikk i oppløsning. Berats hadde sin storhetstid på 1800-tallet hvor byen spilte en viktig rolle i den albanske “gjenoppvåkningen” og de fleste bygningene stammer fra denne perioden.

Berat er en bratt by med trange gater

Berat ligger ved elven Osum inne i landet, et stykke sør for hovedstaden Tirana. Det er vakre omgivelser hvor det nærliggende Tomorrfjellet på over 2400 meter danner en flott bakgrunn til byen. Som med mange andre byer er det helheten som gjør Berat verd å besøke. Det er ingen helt ekstraordinære attraksjoner men den spesielle arkitekturen og byens beliggenhet gjør Berat svært trivelig å spasere rundt og oppholde seg i. Berat domineres av en borg på toppen av et fjell inni byen. I deler av skråningen opp mot borgen ligger husene tett i tett, bare adskilt av noen trange brostensbelagte smågater. Når man kikker oppover fra sentrum ser man umiddelbart hvorfor Berat kalles for “byen med de tusen vinduer”.

Trang gate i Kalasa

Det er relativt naturlig å starte sin utforskning av byen med en tur opp til festningen. Fremme på toppen oppdager man fort at borgen er mye større enn den virker nedenfra. Faktisk inneholder den en hel bydel ved navn Kalasa og er altså bebodd av helt vanlige mennesker. Borgen er faktisk rundt 2500 år gammel, men mesteparten av dagens struktur stammer fra 1200-tallet. Muren og de vanlige husene er i god stand men en del av de historiske bygningene innenfor har dessverre forfalt ganske kraftig. For eksempel skal det en gang ha vært rundt 20 kirker i Kalasa, men nå er det bare noen få igjen (man kan jo lure på om ikke så mange kirker uansett har vært i overkant av det faktiske behovet).

Innenfor festningsmurene

Den best bevarte kirken i dag er nok den ortodokse Hellige Treenighetskirken som ligger litt ensomt til i skråningen nedenfor den indre muren. En annen gammel kirke er gjort om til museum for ikoner og stiller ut bilder laget av Onufri, en albanske kunstner fra 1500-tallet. Ottomanerne etterlot seg også den såkalte Røde moskeen, men i dag er det bare minareten som står igjen. Det er mange utsiktspunkter fra borgen og man har fantastisk utsikt over hele området derfra.

Utsikt fra festningen med Den hellige Treenighetskirken

Rett under borgen og i skråningen oppover ligger bydelen Mangalem som er det egentlig sentrum i Berat. Her finner man de fleste hotellene og restaurantene, men også en rekke historiske bygninger, inkludert flere moskeer. Albania er ganske tolerant til å være dominert av islam og i sentrum ligger en moske og en kirke nesten side ved side. Parallellt med hovedgaten går det en gangpromenade med mange uterestauranter og flott utsikt opp mot borgen. Det etnografiske museet ligger i en fin gammel villa og inneholder forskjellige artifakter fra albansk kultur.  I tillegg finnes en del andre små museer rundt i byen.

Gangpromenade i Berat

På andre siden av elven fra Mangalem ligger bydelen Gorica. Det går et par broer over elven, blant annet en relativt ny gangbro som er opplyst i forskjellige farger om kvelden og en gammel steinbro (nylig oppusset). Gorica skal være en kristen bydel, men ser omtrent lik ut med Mangalem. Herfra er det flott utsikt over til Mangalem og borgen, samtidig som det finnes et par kirker som er verd å besøke.

Kirker og moskeer ligger side om side i Berat

Berat kan besøkes hele året, men på sommren kan det blir svært varmt. Sent på høsten er en veldig bra tid å reise til Berat. Da får man byen nesten for seg selv. Turismen i Albania er relativt begrenset foreløpig så selv om Berat er landets fremste turistby er den ikke overdrevent påvirket av turisme. Livet går sin vante gang og sentrum er preget av mange menn som står og henger på gaten, uten at det er helt klart hva de holder på med eller hvorfor de er der. Kvinner er forbausende lite synlige i bybildet.

Berat er ikke så veldig påvirket av turisme ennå.

Berat har et stort utvalg av hoteller til svært behagelige priser. Normalt trenger man ikke betale mer enn 20-30 euro for et hotellrom av meget bra standard. For å komme til Berat er det mest naturlig å fly til hovedstaden Tirana og ta buss eller minibuss videre derfra. Reisen tar rundt tre timer, så i teorien er det mulig å besøke Berat på en dagstur fra Tirana, men det blir en lang dag og anbefales egentlig ikke. Flyforbindelsene til Albania fra Norge er relativt dårlige. Det går selvsagt ingen direktefly og reiseruten inneholder gjerne lang ventetid på en eller annen flyplass i Europa.  Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Berat, Albania appeared first on Reisemagazinet.

Prisen på flybilletter er svært dynamisk og kan variere mye fra dag til dag. Flyselskapene kjører ofte forskjellige tilbudskampanjer og endrer dessuten prisene sine avhengig av hvordan billettsalget går. Dermed er det ikke alltid lett å vite hvordan man finner de beste tilbudene, når man bør bestille og ved hvilket tidspunkt det lønner seg å reise. Noe fasitsvar på disse spørsmålene finner heller ikke, men her er noen tips som forhåpentligvis kan være til hjelp.

Legg reisen dit hvor det finnes billige flybilletter

Det aller viktigste tiltaket for å fly billig er å velge reisemålet sitt avhengig av hvor det er billig å fly i den aktuelle perioden. Med alle destinasjonene som er tilgjengelige med fly fra Norge, vil det nesten alltid eksistere minst ett reisemål hvor flybillettene er rimelige. Google Flights er veldig bra for å få skaffe seg en oversikt over flypriser til mange forskjellige steder.

Dette rådet kan virke trivielt og åpenbart men det er allikevel ikke så vanlig å planlegge feriereiser på den måten. Mange har dessuten spesielle interesser som gjør at kun enkelte utvalgte reisemål er aktuelle. Hvis man utelukkende ønsker seg til Kanariøyene hjelper det lite at det finnes billige flybilletter til Warszawa. Men dersom man er litt fleksibel er det altså mulig å oppnå veldig gode tilbud med denne metoden. De fleste steder hvor det går fly er som regel verd å besøke og her på Reisemagazinet finnes det reisetips fra mange forskjellige destinasjoner hvis man ønsker inspirasjon.

Reis dit “ingen andre” reiser

Neste tips er nøye relatert til det første tipset. Enkelte reisemål kan til tider være mindre populære blant turister, for eksempel på grunn av negativ omtale på nyhetene. Krig i østlige Ukraina?  Dette berører ikke vestlige Ukraina med blant annet Kiev og Lviv, men mange innbiller seg allikevel at hele landet er en krigssone med påfølgende fallende turisme. Militærkupp i Thailand?  Dette har heller ingen betydning for vanlig turister.

I slike perioder senker flyselskapene ofte prisene sine for å lokke folk til å reise og man kan få veldig gode tilbud. (Det kan imidlertid også få motsatt effekt ved at flyselskapene reduserer antall flyvninger og den lave kapasiteten fører til økte priser). En ekstra bonus for turister er dessuten ofte billigere hoteller og fallende valutakurs i det aktuelle landet. (For at det ikke skal være noen tvil: Man skal selvfølgelig ikke reise til farlige steder, bare til steder som av mange oppfattes som farlige, men som egentlig er helt trygge).

Vær fleksibel med reisedatoene og avgangstidene

Dette tipset bør være velkjent for de fleste, men jeg nevner det for ordens skyld. Naturlig nok er det dyrest å fly når mange andre også vil reise, mens det er billigere på mindre attraktive tidspunkter. Hvis man er litt fleksibel med reisedatoene sine kan man utnytte dette. I stedet for en helgetur fredag til søndag vil det normalt være billigere å reise tirsdag til torsdag. Men ferie midt i uken er jo overhodet ikke praktisk for de fleste vanlige folk (hvilket jo selvsagt også er grunnen til at det er billigere å reise midt i uken). I forbindelse med en langhelg kan det imidlertid være billigere å reise tidlig på lørdag enn sent på fredag, men en eventuell besparelse i kroner må selvsagt veies opp mot ulemper som ubekvemme avgangstider og eventuelt mindre tid på feriestedet. For lengre turer er slike ting ofte mindre viktige og da kan det være en del penger å spare ved å reise på mindre populære tidspunkter.

Bestill flyreisen som to separate billetter

Flybilletter er ofte billigere fra store knutepunkter som London, Frankfurt eller Amsterdam enn fra Norge. Av og til blir prisforskjellen så stor at det faktisk kan lønne seg å bestille reisen som to separate billetter, for eksempel et billigfly som Ryanair tur/retur London og så vanlig tur/retur billett fra London til den aktuelle destinasjonen. Det er langt fra alltid at det er noe å spare på dette og man bør legge inn veldig god tid (gjerne ett døgn) mellom flyavgangene for å unngå problemer dersom det første flyet er forsinket. Hvis man mister det andre flyet har man nemlig ikke krav på noenting som helst, i motsetning til hvis man har bestilt en gjennomgående billett. Dette trikset fungerer typisk best på interkontinentale reiser og for reisende som har god tid.

Bestill reise til et vilkårlig sted med stopp i det stedet du egentlig skal til

Av og til oppstår den absurde situasjonen at flyreisen fra A til B er veldig dyr, mens flyreisen fra A til C med flybytte i B kan være betydelig billigere. Hvordan det kan være slik, må man nesten spørre flyselskapene om. Uansett, dette kan utnyttes ved å bestille billett til C, men forlate flyplassen under stoppet i B. Merk at denne metoden fungerer bare for passasjerer med enveisbilletter. Flyselskapene har nemlig for vane å kansellere hele returbilletten fra C til A hvis man ikke reiser fra B til C.  Sjekke inn bagasje kan man heller ikke gjøre, for den ender opp i C.

Bruk spesialiserte søkemotorer for flybilletter

For all del, ikke gå inn på flyselskapenes hjemmesider for å undersøke priser. Bruk heller en av de spesialiserte søkemotorene for flybilletter som søker hos alle flyselskap og reisebyråer. Det finnes mange slike, blant annet Momondo, Skyscanner, Finn, Kayak og Google Flights. Disse finner stort sett de samme prisene, så det er langt på vei en smakssak hvilken man bruker. Google Flights gir god oversikt over hvilke destinasjoner som er billige på gitte datoer, mens Kayak er best for sammensatte reiser med flere stopp underveis. Jeg pleier å bruke Momondo for vanlige tur-retur reiser da denne er svært oversiktlig og gjør det lett å sjekke forskjellige reisedatoer.

Ikke bestill altfor lenge i forveien

Å bestille tett opp til avreisedagen vil typisk være ganske dyrt. Men å bestille ett år i forveien vil heller neppe gi de beste tilbudene. Når flyselskapene legger ut billettene sine for salg tester de nemlig markedet først med relativt høye priser for å undersøke hvordan salget går. Hvis det går dårlig justerer de prisene nedover for å gjøre avgangen mer attraktiv og sikre seg at flyet blir relativt fullt. Nøyaktig hvor lenge man skal vente med å bestille er ingen eksakt vitenskap.

Momondo har laget statistikk basert på sine egne data som viser at 53 dager i forveien er det gunstigste tidspunktet å bestille (se grafikk nedenfor). Jeg ville imidlertid ikke tatt dette altfor bokstavelig for her er det sikkert stort standardavvik og variasjon avhengig av destinasjon. Man bør ikke vente for lenge med å bestille heller, særlig dersom man ikke har en back-up plan med andre aktuelle reisemål. Dersom man finner en billettpris som man oppfatter som akseptabel er det bedre å slå til enn å vente på at prisen kanskje skal falle og dermed risikere at den stiger og plutselig blir ferieturen veldig dyr.

The post Tips for å finne billige flybilletter appeared first on Reisemagazinet.

Reisemagazinet har fortsatt den positive utvikling i antall lesere det siste året. Lesertallet har økt med rundt 40% og totalt har det blitt lest over 63 000 artikler i løpet av 2014. I anledning det nye året, kan det være interessant med et tilbakeblikk på fjorårets mest populære artikler. Tallene gir en indikasjon på hvilke reisemål folk er mest interessert i, men flere andre faktorer avgjør hvor mange som leser en artikkel. Rundt 75% av leserne kommer etter å ha søkt på noe konkret i en søkemotor (først og fremst Google), så antall visninger sier også noe om hvor synlig artikkelen er i Google for de relevante søkefrasene.

Det har vært besøkende inne fra 116 forskjellige land i 2014. Mest populært er naturlig nok Norge (ca. 81% av besøkene). Deretter følger Spania, Vietnam, Portugal og Sverige som de største konsumentene av Reisemagazinet. Ca. 52% av leserne bruker datamaskin, 28% nettbrett og 20% mobil. Med det nye mobilvennlige designet håper jeg å øke leserandelen på mobil i 2015. Interessant nok bruker 77% av nettbrett/mobil brukerne iOS (altså Apple-produkter), mens bare 22% har Android. Det er imidlertid solgt langt flere Android enn Apple produkter, så hvorfor surfer ikke Android-brukerne mer?

Uansett, her er Topp 10 listen for 2014 sammen med mine kommentarer.

10. Reisetips for Spania (1161 visninger)

Spania er et populært ferieland og som forventet ble det dermed relativt stor interesse for denne artikkelen som var ny i 2014.

9. Brugge, Belgia (1162 visninger)

Brugge er Belgias bevarte middelalderby (dog i sterk konkurranse med Gent) og største turistattraksjon. Artikkelen ble publisert i april så at den allikevel kommer med på listen tyder på at også nordmenn har stor interesse for Brugge.

8.  Alhambra, Granada, Spania (1324 visninger)

Akkurat som i fjor kaprer Alhambra en plass på listen. Den gamle maurerborgen er en av Spanias største attraksjoner og gir en viktig påminnelse om at Spania ikke alltid har vært kristent. Alhambra kan relativt enkelt besøkes på en dagstur fra Solkysten, noe som nok forklarer en del av interessen.

7. Reisetips for Thailand (1519 visninger)

Heller ingen overraskelse at denne artikkelen er på listen, dog den er mindre lest enn i fjor. Militærkupp i Thailand har muligens lagt en liten demper på interessen, men hovedsaklig skyldes det nok dårligere plassering i Google.

6. D-dagsstrendene i Normandie (1793 visninger)

Denne artikkelen hadde jeg ikke forventet skulle bli mye lest, men allikevel er den inne på Topp 10 listen hvert eneste år! Interessen for krigshistorie er tydeligvis mye større enn jeg trodde, samtidig som det nesten ikke finnes reiseartikler på norsk om dette temaet. Normandie er fullt av krigsminner fra andre verdenskrig, særlig relatert til de alliertes landgang på D-dagen. Folk med interesse for krigshistorie kan lett tilbringe mange dager der med å besøke museer og monumenter.

5. Hoi An, Vietnam (2069 visninger)

Enda en ny artikkel som har slått an. Litt overraskende at Hoi An er mye mer populær enn for eksempel artiklene om Hue og Hanoi, men igjen skyldes det nok en veldig god plassering i Google. Uansett, den gamle handelsbyen Hoi An er kanskje Vietnams triveligste by og med flotte strender og fortidsminner i nærheten har den noe å tilby for alle.

4. Reisetips for Kina (2183 visninger)

Denne artikkelen er i toppen hvert eneste år, noe som ikke er så rart. Kina er et spennende land, fullt av alle slags severdigheter og attraksjoner, men samtidig ikke verdens enkleste land å oppholde seg i. Kina er ikke spesielt tilrettelagt for vestlige turister og nesten ingen kan snakke forståelig engelsk. Populariteten til artikkelserien tyder allikevel på at mange er interessert i informasjon for å kunne reise rundt i landet.

3. Sintra, Portugal (2377 visninger)

Nok en gammel traver som alltid er med i toppen. Fullt forståelig at mange er interessert i Sintra, som bør være obligatorisk hvis man er i Portugal. Den lille byen, rett utenfor Lisboa, har enormt mange severdigheter og attraksjoner, blant annet Maurerborgen, Nasjonalpalasset, det Disneyaktige Penapalasset eller den merkverdige hagen Quinta da Regaleira med “hemmelige” underjordiske ganger.

2. Ronda, Spania (4171 visninger)

Fjorårets vinner er selvsagt i toppen i år også. Den “hvite landsbyen” Ronda er særlig kjent for sin dramatisk beliggenhet på et platå som deles i to av en dyp kløft. Den høye broen Puente Nuevo forbinder de to bydelene og er et imponerende syn. Ronda er lett å besøke på en dagstur fra Solkysten, hvor mange nordmenn ferierer, noe som sikkert delvis forklarer hvorfor artikkelen er så mye lest.

1. Reisetips for Vietnam (6263 visninger)

Dette er årets suverent mest populære artikkel så det er åpenbart mange som planlegger å reise til Vietnam. Samtidig hjelper det veldig på lesertallene at artikkelen har en meget god plassering i Google.

Jeg ønsker alle lesere et godt nyttår!  Følg med i 2015 hvor det kommer mye nytt og spennende stoff.

The post Mest populære artikler i 2014 appeared first on Reisemagazinet.

Beijing er Kinas hovedstad og landets nest største by etter Shanghai. Strengt tatt er det ingen vakker by, men mange av Kinas største attraksjoner befinner seg enten i Beijing eller rett i nærheten, så det er gode grunner til at byen tiltrekker seg mange turister.

Den himmelske freds plass (verdens sentrum) med Mao-mausoleet i bakgrunnen (foto av Hua Lin / Flickr)

Beijing betyr “Nord hovedstad” og er stedet hvor Kinas makt er samlet. Byen har en veldig lang historie og har fungert som hovedstad for forskjellige riker i store deler av sin eksistens. Med sine rundt 21 millioner innbyggere er dagens Beijing en gigantisk by, men den er i all hovedsak veldig regelmessig bygget opp som et kvadratisk rutenett med lange kvartaler og brede gater. Mye av Beijing består av relativt lave bygninger uten særlig karakter, kombinert med tusenvis av boligblokker av relativt ny dato. Til tross for det nokså kjedelige utseendet finnes det enormt mye å se og gjøre i Beijing. Byen har blant annet godt over hundre museer og gallerier, et utall parker og historiske bygninger.

Alltid folksomt i Beijing

I sentrum av Beijing (og verden i følge kineserne) ligger Den himmelske freds plass som er et bra sted å starte utforskningen av byen. Selve plassen er et av verdens største torg men er ellers fullstendig uinteressant, hvis man da ikke finner spenning i en stor flat slette. Men rundt plassen finnes både Den forbudte by, Kinas nasjonalmuseum, Folkets store hall (nasjonalforsamlingen) og Maos mausoleum.

Inne i Den forbudte by

Den mest populære turistattraksjonen i selve Beijing er Den forbudte by (Palassmuseet), et stort palassanlegg fra 1400-tallet. Her bodde keiserne fra 1422 og frem til revolusjonen i 1911 (den siste keiseren faktisk enda litt lenger), fullstendig isolert fra vanlige folk (derav navnet). Nå kommer hvem som helst inn og normalt vil hele området være et enormt folkekaos med hundrevis av støyende kinesiske turistgrupper. Inngangsbilletten koster bare 40 kroner, noe som er svært billig til å være en attraksjon i Kina. Den forbudte by er kjempestor og det vil ta flere timer å gå fra den sydlige inngangen gjennom alle palassene og hagene til utgangen på nordsiden. Det kan være lurt å benytte en god guidebok under besøket for ellers vil det meste av innholdet se nokså likt ut. Fra utgangen bør man fortsette videre inn i Jingshan-parken på andre siden av veien. Fra en liten bakketopp der har man i teorien flott utsikt over Den forbudte by, men i praksis er Beijing ofte så “tåkete” (forurenset) at sikten er begrenset.

Utsikt over Den forbudte by fra Jingshan-parken på en usedvanlig klar dag (Foto av Hua Lin / Flickr)

På den østlige siden av Den himmelske freds plass ligger Kinas flunkende nye og gigantiske nasjonalmuseum. Inngangsbilletten koster bare 10 kroner og museet gir mye informasjon om Kinas eldre kultur og historie med mange utstilte objekter (dessverre for Kina ble de største kulturskattene fraktet til Taiwan da nasjonalistene flyktet etter å ha tapt borgerkrigen). Det er imidlertid verd å merke seg at Kinas nyere historie med galskapen under Mao nesten ikke nevnes i det hele tatt. Maos mausoleum ligger forøvrig midt på Den himmelske freds plass og folk med sans for døde massemordere har muligheten til å gå innom og beskue Maos legeme. Mausoleet praktiserer imidlertid et nokså strengt sikkerhetsregime, blant annet med fotografering forbudt, og åpningstider som det er vanskelig å se noe system i. Dagens kinesiske regjering holder forøvrig til i Zhongnanhai, et bygningskompleks i et stort parkanlegg, rett vest for den forbudte by. Her kan turister bare glemme å komme inn.

Forbi den himmelske freds plass går den brede avenyen Chang An Jie (Lange fredsgaten). Følger man den østover ender man snart opp i Wangfujing, Beijings mest moderne shoppingområde. Mange vil huske videoen av en mann som alene blokkerer veien for en kolonne stridsvogner under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Dette skjedde nettopp på Chang An Jie, mellom den himmelske freds plass og Wangfujing. Historien er dessverre ikke så god som den vanligvis fremstilles i media, for mannen stopper stridsvognene fra å kjøre vekk fra demonstrantene og ikke mot dem!

Mest ruiner i Det gamle sommerpalasset

Wangfujing er det mest moderne shoppingområdet i Beijing og deler av hovedgaten er gjort om til gågate. Her finnes det både svært luksuriøse kjøpesentere og mer vanlige butikker. Dette er ikke Beijings billigste sted å handle men utvalget er bra og faste priser gjør at man slipper å drive lange og kjedelige forhandlinger om prisene. Spisesteder er det heller ingen mangel på. Alle kjøpesenterne har sin egen “food court” og i tillegg finnes det mange normale restauranter.

Inne i Sommerpalasset

Litt nordvest for sentrum ligger Sommerpalasset, som egentlig er et gigantisk område med stor en innsjø, forskjellige parker, templer og palasser. Det er bygget i flere omganger med start i 1750 og ideen var å ha et behagelig område hvor keiseren og familien hans kunne slappe av og ta i mot gjester. Britene og franskmennene plyndret og ødela palasset i 1860 som straff for at keiseren ikke ville inngå en handelsavtale, men kineserne har satt det i stand igjen. Enda verre gikk det utover Det gamle sommerpalasset som ligger rett i nærheten og faktisk er mye større. I dag ligger stort sett alt av bygninger i ruiner, men den store parken er uansett trivelig å gå rundt i. Britene vurderte forøvrig også å ødelegge Den forbudte by, men lot nåde gå for rett.

Himmeltempelet (foto av Ronnie Macdonald / Flickr)

I følge gammel kinesisk tro var keiseren himmelens stedfortreder på jorden. Derfor var det viktig for ham å unngå katastrofale hendelser som naturkatastrofer og dårlig innhøsting. Hvis mye gikk galt kunne keiseren miste legitimitet og noen kunne finne på å erstatte ham (dette skjedde innimellom og det ble da et nytt keiserdynasti). For å ha kontroll på innhøstingen ble det laget et stort tempelanlegg kalt Himmeltempelet hvor keiseren kom to ganger i året for å be om god avling. Dette var en omstendelig seremoni hvor det var viktig at keiseren ikke tabbet seg ut for ellers kunne det få fatale følger. I dag er Himmeltempelet og den omsluttende parken en stor attraksjon i Beijing. Mange kinesere kommer til parken for å drive tai chi, trening, spille brettspill eller snakke sammen. Inngang til parken er gratis men man må betale for å besøke selve Himmeltempelet.

Den kinesiske mur

Den kinesiske mur går gjennom store deler av Kina og er utvilsomt landets aller største attraksjon. Mange av de best bevarte delene ligger rett utenfor Beijing og er lette å besøke på dagstur. Det mest populære stedet er Badaling og ofte (vel, nesten alltid) kan det bli veldig tett med kinesiske turister der. Mange vil finne det langt mer givende å besøke muren ved Simatai, Jinshanling eller Mutianyu. Hvis man ønsker å gå tur på muren, så er strekningen mellom Simatai og Jinshanling en flott spasertur på 3-4 timer. Se Reisemagazinets artikkel om Den kinesiske mur for mer detaljert informasjon.

Utenfor katedralen i Wangfujing

Til tross for ødeleggelsene under Mao finnes det fremdeles en rekke religiøse bygninger i Beijing. Det fineste tempelet er Yonghe-tempelet (Lamatempelet) for tibetansk buddhisme. Det inneholder blant annet en 26 meter høy Buddhastatue som er skåret ut av et eneste tre. Ikke regn med så veldig mye ro og fred for tempelet er et populært turistmål for kinesiske turister. I Wangfujing ligger en gammel katolsk kirke med et interessant folkeliv utenfor. På morgenen kan man se kinesere drive med tai chi mens på varme kvelder pleier det å spilles musikk og være fullt av folk som danser.

Fugleredet – Kinas nasjonalstadion

Som kjent ble Sommer-OL i 2008 arrangert i Beijing og for anledningen ble det bygget en rekke nye stadioner og sportsanlegg. De fleste av disse ligger i Den olympiske parken litt nord for sentrum og er lett tilgjengelige med t-banen. De viktigste anleggende er utvilsomt Kinas nasjonalstadion (Fugleredet) og Vannkuben (svømmehallen). Med sin spesielle arkitektur ser de ganske imponerende ut fra utsiden og man kan også betale for å komme inn og oppleve dem innenfra. Den beste tiden å besøke stedet er nok på kvelden når begge anleggene er opplyst i mange forskjellige farger. På samme område ligger forøvrig Beijing Science Museum, et teknisk museum som er svært interessant og har masse informasjon på engelsk. Fortsetter man videre nordover kommer man til Olympic Forest Park, nok et kjempestort parkanlegg. I helgene er det faktisk mange kinesere som slår opp telt og overnatter der.

Tower Bridge i Beijing World Park

For å prøve en attraksjon som svært få utenlandske turister besøker, er den ganske sære Beijing World Park, nokså langt sør i byen, et godt alternativ. Her har kineserne bygget opp miniatyrversjoner av hundresvis av kjente bygninger og steder fra hele verden, blant annet Eiffeltårnet, Tower Bridge, Frihetsgudinnen, Angkor Wat, pyramidene og Det hvite hus. Parken er kanskje først og fremst interessant fordi den gir et innblikk i hvordan kineserne ser på verden. Noen av utstillingene er ganske bra laget, mens andre åpenbart er hastverksarbeid med grove feil i beskrivelsen av hva de forestiller.

Beijing er ikke en by hvor det er trivelig å spasere tilfeldig rundt. Byen er enormt stor i utstrekning, gatene er stort sett uendelig lange, helt rette og med lave generiske bygninger overalt. I tillegg er det mye trafikkstøy kombinert med store mengder kinesere som hyler og skriker. Hvis man liker å spasere så anbefaler jeg å vente til etter mørkets frembrudd. På kvelden er det er færre folk og mindre trafikk, samtidig som alt ser mye triveligere ut med de mange neonlysene.

En av Beijings hutonger

For spaserturer på dagtid kan det være en ide å utforske Beijings hutonger, tradisjonelle boligområder, som det nå ikke er så mange igjen av. Disse karakteriseres av trange smug og indre gårdsrom omsluttet av hus på hver side. Noen av de gjenværende hutongene er betydelig gentrifisert, men er allikevel artige å spasere rundt i. Et annet alternativ er å besøke en av Beijings mange parker, som regel kjempestore og fine å gå rundt i. Bare sjekk kartet over Beijing og finn en vilkårlig park. For litt mer «villmarksfølelse» (relativt sett) kan man kan reise til Xiangshan (Fragrant Hills), litt vest for Sommerpalasset, eller Baiwangshan Forest Park, litt nord for Sommerpalasset. Begge steder er det faktisk er mulig å gå en slags «fjelltur» uten å treffe på så mange kinesere.

Baiwangshan ligger faktisk ikke langt fra sentrum av Beijing

Shoppingmuligheter er det ingen mangel på i Beijing. Det fremste handleområdet er Wangfujing men det finnes hundrevis av store kjøpesentere spredd utover hele byen. Utvalget er bra men de store kjøpesenterne legger hovedvekten på luksusprodukter og er ofte ikke spesielt billige i det hele tatt. Langt rimeligere er det normalt på steder som Silkemarkedet og Perlemarkedet, men ulempen er at man må forhandle om prisene med overivrige selgere. (Se Reisemagazinets artikkel om shopping i Kina for mer detaljert informasjon)

Wangfujing er Beijings største shoppingområde (foto av David Stanley / Flickr)

Beijing er full av restauranter og det bør ikke være noe problem å finne seg mat. (For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om Mat i Kina). Gatebodene i sidegatene til Wangfujing bør man imidlertid holde seg langt unna. Maten her er ofte ekstremt overpriset og det er mye lureri med ting som er betydelig dyrere enn man ble forespeilet. Et sted man garantert får seg mat er Guijie, en veldig lang gate som er opplyst av røde lanterner på kvelden. Her finnes det hundrevis av restauranter som er åpne hele døgnet. Kjøpesentere har dessuten alltid en stor food court hvor man enkelt kan velge mellom forskjellige retter.

Lett å få seg mat i Beijings lanterneopplyste Guijie

Beijing er en veldig trygg by og man kan stort sett bevege seg hvor som helst når som helst på døgnet. En ting man imidlertid bør passe seg for er en del svindlere som opererer i turistområdene. Spesialiteten er den beryktede “China Tea scam” hvor man blir kontaktet av unge jenter som snakker godt engelsk og ønsker å bli bedre kjent. Etter å ha gått rundt i byen en stund ender man som regel opp på et kinesisk tehus hvor regningen kan bli på flere tusen kroner. Se Reisemagazinets artikkel om dette fenomenet for en grundigere gjennomgang av hvordan disse gjengene opererer.

Mye god mat i Beijing og Kina generelt

Det er ekstremt lett å komme seg rundt i Beijing. T-banen har for øyeblikket 18 linjer og vokser med nye linjer og utvidelser av de gamle hvert år. Den dekker nå det meste av byen og omtrent alt som er av interesse for turister. Billettene koster fra 3 kroner og oppover (med gratis overgang mellom linjene) og de lave prisene bidrar nok til at det nesten alltid er trangt om plassen. Det finnes også hundrevis av overfylte busser, men for reiser inne i byen har ikke turister noe behov for dem (kineserne bruker dem fordi de er marginalt billigere enn t-banen).

Ofte trangt på t-banen i Beijing (foto av li yong / Flickr)

Til tross for det gode kollektivtilbudet er det svært mye biltrafikk i Beijing og man kan undre seg over hvordan trafikkbildet ville ha vært uten t-banen. Taxier finnes det overalt og disse er billige og behagelige. Man skal reise ganske langt før turen koster mer enn 30-40 kroner. Dersom man stopper en taxi som kommer kjørende er det nesten aldri noen problemer med lureri, sjåfører som ikke vil bruke taksameteret eller lignende. Et potensielt problem er imidlertid å forklare sjåføren hvor man har tenkt seg. Vedkommende snakker garantert ikke engelsk eller forstår hvordan man leser et kart, så sørg for å ha destinasjonen skrevet ned på kinesisk.

En av hundrevis av parker i Beijing

Beijing kan besøkes hele året, men mai, september og oktober er den beste tiden med stort sett fint vær og behagelige temperaturer. I januar og februar kan det bli svært kaldt (vil imidlertid være færre turister) og forurensningen kan “låse seg” over Beijing og gi enda dårligere luft enn vanlig. Juli og august er ekstremt varme med temperaturer oppe i 40 grader og vel så det.  Fra slutten av oktober begynner det å bli kjøligere.

Beijng har enormt mange hoteller og det vil aldri være noe problem å finne et sted å bo. For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om overnatting i Kina. Siden det er utrolig lett og billig å reise rundt i Beijing, så spiller beliggenheten til hotellet ikke veldig stor rolle. I nærheten av Wangfujing ligger mange hoteller og da er man rett i sentrum, men er man innenfor 2. ringvei og i nærheten av en t-bane så har man lett tilgang til alt man trenger. Sjekk hotellpriser på booking.com eller lignende nettsteder.

Beijing har gangbroer dekorert med formler fra fysikk og matematikk!

Det går ingen direktefly fra Norge til Beijing, men det er allikevel ganske lett å komme seg dit for en relativt billig penge. Man vil ofte kunne finne flybilletter fra Oslo til rundt 4000 kr tur/retur og innimellom enda billigere. Normalt bør det ikke være nødvendig å betale mer enn 5000 kr. Ofte er det Finnair og Aeroflot som er billigst og disse har også de korteste flytidene. Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter billige flybilletter.

The post Beijing, Kina appeared first on Reisemagazinet.